Saksordfører Anders Tyvand fra Kristelig Folkeparti er glad for at et bredt politisk flertall støtter forslaget om å få utredet utvidet rett til opplæring på nynorsk for elever på ungdomstrinnet. Foto Marianne Ruud
Saksordfører Anders Tyvand fra Kristelig Folkeparti er glad for at et bredt politisk flertall støtter forslaget om å få utredet utvidet rett til opplæring på nynorsk for elever på ungdomstrinnet. Foto Marianne Ruud

Ungdomsskoleelever kan få rett til egne nynorskklasser

Elever på ungdomsskolen kan sikres opplæring på sin egen målform. I dag gjelder retten kun opp til 7. trinn.

Publisert

Representantforslaget, som ble behandlet i Stortinget tirsdag, var framsatt av representanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget tar utgangspunkt i den såkalte Odda-modellen. Den legger opp til språkdelte klasser også på ungdomstrinnet. I dag kan en kommune selv avgjøre hvilken målform som skal være hovedmålet på de enkelte skolene. Men hvis minst ti elever på ett av årstrinnene fra 1. til 7. trinn i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål, har disse elevene rett til å tilhøre en egen elevgruppe og få undervisning på sin egen målform i alle fag.

 

 

Bred politisk oppslutning

I juni fremmet Senterpartiet sammen med stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti et forslag om å sikre alle elever i grunnskolen rett til opplæring på hovedmålet sitt. I går vedtok Stortinget enstemmig å sende forslaget over til Kunnskapsdepartementet for videre utredning.

– Jeg er glad for at det er en samlet komité som nå slutter opp om dette i et felles forslag. Vi vet at det er mange som skifter fra nynorsk til bokmål når de går over fra barneskole til ungdomsskole. Dette skjer i særlig stor grad i det som kalles randsonen for nynorsk, og det bidrar til å svekke nynorskens stilling, sa Anders Tyvand (KrF).

Han pekte på at nynorskens stilling i samfunnet og i skolen er under press og mener det skyldes blant annet at elevene møter lite nynorsk i skolehverdagen og i undervisningen.

– Jeg tror at det å sikre alle elever i grunnskolen opplæring på hovedmålet sitt kan være et viktig bidrag til å bevare nynorsken og sikre dette språkets posisjon, sa Tyvand.

 

Stadig færre nynorskelever i Telemark

Christian Tynning Bjørnø fra Arbeiderpartiet viste til at bokmål og nynorsk er likestilte norske skriftspråk i loven: – Det forplikter oss som lovgivere, sa han.

Bjørnø understreket at skolen har en stor påvirkning på elevenes språkutvikling.

– Det er en betingelse for at et språk skal kunne stå seg for framtiden, at det brukes. For at et språk skal kunne brukes, må det også kunnes og læres – det ene avhenger av det andre. Opplæringen i skolen er i så måte viktig.

– Elever får velge selv hvilken målform de vil bruke fra og med 8. klasse, men selv om man velger eksempelvis nynorsk som målform, vet vi at de samme elevene i språkdelte områder ofte får undervisning på bokmål, og at den øvrige tilretteleggingen noen steder ikke er god nok. I statsrådens hjemfylke, Telemark, er frafallet fra nynorsk størst. Andelen nynorskelever falt med 8 prosent i løpet av grunnskolen, påpekte han.

 

Støtte også fra regjeringspartiene

Norunn Tveiten Benestad fra Høyre sa seg fornøyd med at regjeringen nå skal utrede mulige tiltak som sikrer elevene i ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe.

– Vi i Høyre mener det er viktig å få en slik utredning på plass for å kunne vurdere hvordan vi ivaretar disse elevene på en best mulig måte, og vi støtter derfor dette forslaget, sa hun.

Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet sa seg fornøyd med at komiteen har unngått å gjøre denne saken til en politisk språkstrid.

– Fremskrittspartiet vil primært ha valgfritt sidemål i skolen. Samtidig er det et mål i språkpolitikken å sikre posisjonen til både bokmål og nynorsk som fullverdige og samfunnsbærende språk i Norge. Vi har derfor stor forståelse for forslaget i saken og for den såkalte Odda-modellen, der kommunen sikrer at de som har hatt opplæring i nynorsk i barneskolen, får fortsette med dette på ungdomsskolen ved at man har egne bokmålsklasser og egne nynorskklasser.

 

Odda måtte avskaffe Odda-modellen

Kjersti Toppe frå Senterpartiet har kjempet hardt for Odda-modellen.

– God språkopplæring kommer langt ned på listen når ungdomsskolene skal fordele elever i nye grupper. Det rammer nynorskelevene. Senterpartiet mener elever skal ha rett til å få opplæring på sitt eget språk ut hele grunnskolen, sa Toppe.

Paradokset er at Odda kommune i høst gikk bort fra modellen, av økonomiske grunner.

 

Prinsipper og kostnader

Audun Lysbakken fra SV ville ha et svar på om Isaksen er mest opptatt av kostnader eller prinsipper:

– Når nasjonale politikere foreslår at noe skal være kommunalt, er det enten av frykt for å måtte betale for tiltaket, eller så er de prinsipielt opptatt av at saken er best egnet for å avgjøres lokalt. På dette punktet vil jeg gjerne utfordre statsråden, sa Lysbakken.

Isaksen svarte at det er en grunn til at det er klare nasjonale føringer i språkpolitikken.

– Så er spørsmålet om vi skal ta enda et steg lenger i de nasjonale føringene og si at elever også skal kunne kreve opplæring i sitt hovedmål på ungdomsskolen, og at dette skal gjelde for alle. Dere spør jo selv i vedtaket om det er andre måter man kan tenke seg at målbytte kan forhindres eller bekjempes på, sa han og fortsatte:

– Grunnen til at jeg generelt er skeptisk, er at ingen partier – eller i hvert fall veldig få partier og politikere – ønsker å frata kommunene mer og mer selvstyre og frihet. Jeg mener prinsipielt at Norge bør være et land der kommunene kan velge forskjellige løsninger i viktige saker. Derfor bruker jeg dette argumentet også i en sak som denne, avsluttet han.

 

Isaksen ser fordeler med Odda-modellen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa at tilhengere av Odda-modellen peker på at det er ved overgangen fra skoler med barnetrinn der hovedmålet er nynorsk, til mer sentraliserte ungdomsskoler hvor hovedmålet er bokmål, de fleste målbyttene skjer.

– Mange tilpasser seg og endrer målform. At bokmål er den målformen som brukes mest i Norge, kan selvfølgelig også påvirke elevenes valg av foretrukken målform. For en elev skal det både en del vilje – og kanskje også mot – til å velge en annen målform enn den de fleste medelevene bruker innrømmet han.

Isaksen viste til at Odda kommune har gode erfaringer med språkdelte klasser. Modellen gir økt bevissthet rundt bruk av nynorsk, samt pedagogiske fordeler.

– Odda har i lang tid – jeg har lest, 100 år – lagt til rette for at elevene kan få gå i språkdelte klasser i norskfaget også på ungdomstrinnet. Andre kommuner gjør det samme. Jeg vil presisere at jeg synes det er positivt med slike lokale initiativ.

 

I tvil om utvidelse

Men statsråden er usikker på om han vil foreslå å utvide modellen:

– Jeg er i tvil om dette bør bli en nasjonal ordning. Det er ikke alltid at det som passer for én kommune, passer for alle. Odda-modellen har for eksempel noen økonomiske sider som gjør at kommuner kan se ulikt på hvor godt modellen passer. Jeg skal derfor sørge for å få gjort en vurdering som belyser økonomiske og administrative konsekvenser av en slik ordning. Jeg skal også, som Stortinget ber om, se på eventuelle andre ordninger og innretninger, sa Isaksen.

 

Powered by Labrador CMS