Skolen skal ikke være en spøk

Er det morsomt å gå på skolen, så er jo det selvsagt veldig bra, men skolegang betyr også hardt arbeid, og det ser det ut til at det ikke er mange som tenker på, skriver en student i dette innlegget som kommenterer en elev sitt innlegg i en tidligere utga

Jeg ble ganske provosert da jeg leste debattinnlegget fra "erfaren elev" under tittelen "Elevkritikk. Svake elevkunnskaper" i Utdanning nr. 2 16. januar 2004. Her beskriver "erfaren elev" noen av årsakene til at elever i dagens skole mangler motivasjon og ofte har dårlige kunnskaper eller dårlig fagforståelse.
 
Som første punkt sier han at arbeidsbelastningen innen hvert fag er altfor høy. Dette kan jeg i og for seg være enig med ham i. Allikevel er mitt inntrykk at de fleste lærere prøver å jenke seg på dette feltet. Planer over innleveringer og prøver blir oftest utarbeidet på forhånd, slik at man får oversikt.
 
Jeg har aldri opplevd en lærer som ikke har drøftet med elevene hvordan arbeidet kan legges opp på best mulig måte. Likevel kan det skje at man kommer opp i en uke/periode som blir ekstra hard.   
 
En viktig grunn til at elever i dag ikke vier nok oppmerksomhet til skolen og fagene, er at det er så mange andre ting som de heller vil drive med. Data- eller tv-skjermen er mye mer spennende enn de kjedelige leksene.
 
Men hvis jeg skal dra frem et enda viktigere punkt som virkelig tar tida fra skoleungdommen, så er det deltidsjobben mange har ved siden av skolen. Ungdommer har bestandig hatt småjobber, gjerne i feriene, men den "jobbkulturen" som utvikler seg blant unge i dag, overstiger alle grenser.
 
Når jeg hører 17-åringer si at de er helt "utbrente" fordi de i tillegg til skolen og hobbyene skal stå i en butikk fra klokka 16 til 20 nærmest alle dager i uka, begynner jeg å lure på om det er noe som er fullstendig galt. Før i tiden hendte det at enkelte elever i videregående skole faktisk måtte jobbe for i det hele tatt å kunne gå på skolen. Dette er som oftest ikke tilfelle i dag.
 
De fleste ungdommer får det de trenger hjemme og pengene de tjener blir ikke spart, men brukes opp på merkeklær og dyre fornøyelser. Ungdommen blir storkonsumenter og læres opp til et forbruk de umulig kan opprettholde den dagen de får sin egen familie.
 
I stedet for å bruke ungdomstida si til det som er viktigst, å få en skikkelig utdannelse og knytte vennskapsbånd, blir de fullstendig utslitt. Hvor er da overskuddet til å engasjere seg i skolesammenheng?
 
Det neste "erfaren elev" trekker frem, er de dårlige lærerne. Som skrekkeksempler nevner han en lærer som stadig la seg til å sove på kateteret og en annen som påsto at 1 kubikkdm bomull og 1 kubikkdm bly veide like mye.
 
Han sier også at noen lærere bruker tre uker på å lære bort noe en annen lærer bruker fem minutter på. Jeg aldri har opplevd noe lignende selv. "Erfaren elev" må ha vært ekstra uheldig.
 
Det at noen lærere er raskere til å lære bort enn andre, kommer av at vi er forskjellige. Læreren som bruker lang tid mener kanskje at emnet er vanskelig, og at det er mange sider ved saken han ikke er sikker på om alle elevene forstår. Han er muligens nøyere enn læreren som tar noen "snarveier" for å lære elevene det samme på bare "fem minutter".
 
Jeg sier ikke at den ene læreren er dårligere enn den andre, de har bare forskjellige oppfatninger. "Erfaren elev" sier også at han har opplevd lærere som har blitt "satt fast" av "relativt enkle spørsmål fra elevene". Jeg har selv opplevd at visse elever liker å stille nærmest umulige spørsmål til lærere de ikke tåler. På denne måten får de hengt ut læreren og vist overfor klassen hvor "udugelig" læreren er.
 
Dette har jeg også opplevd etter videregående, altså på høgskoler og universitetet. Slike episoder er heller eksempler på ondskapsfullhet enn at de faktisk viser lærerens "dårlige" kunnskaper. Elevene må forstå at læreren er et menneske og ingen kunnskapsmaskin. En lærer jobber ofte like mye som elevene etter skoletid for å oppdatere og forbedre undervisningen.
 
Så til det som provoserer meg mest, nemlig "diskusjonen" om "eldre lærere". Elever som sier de ikke orker lærere over 40 år, kan umulig forstå mye av hva det vil si å ta en utdannelse. Hvis en lektor i dag for eksempel har tre fag, ett av dem hovedfag, var han høyst sannsynlig ikke ferdig utdannet før han var 26.
 
En lektorutdannelse har i alle fall inntil nå tatt fra fem til sju år. Poenget er i alle fall at en lærer som er ferdig utdannet 26 år gammel nettopp er kommet ut i arbeidslivet når han er 30. Da har han altså forhåpentligvis jobbet i fire år. Ifølge mange elever er han da allerede å regne som en "fossil". Og for ikke å snakke om når han blir 40, da er det i hvert fall snart ikke mer "kult" igjen med ham.
 
"Erfaren elev" sier at mange elever har vansker med å forholde seg til lærere fra foreldregenerasjonen. Jeg må si jeg blir skremt når jeg ser dette. Hva slags samfunn er det egentlig vi skal ha? Et samfunn hvor folk over 50 ikke er verdt noen ting, verken i arbeidslivet eller sosialt sett?
 
Ifølge den store pensjonsdebatten som nå har startet, forventer samfunnet at folk skal jobbe til de er 70. "Erfaren elev" sier: "Eldre lærere har selvsagt masse kunnskaper, men ikke så mye om det elevene er opptatt av. En ung lærer som digger samme type musikk, er litt moderne kledd og spøker med elevene gir jevnt over et bedre læringsmiljø med større interesse og forståelse, enn en eldre lærer, selv om unntakene selvsagt finnes."
 
Skolen skal ikke være en spøk. Er det morsomt å gå på skolen, så er jo det selvsagt veldig bra, men skolegang betyr også hardt arbeid, og det ser det ut til at det ikke er mange som tenker på. Man kan også lure på hvorfor ungdommer hele tiden skal stille så vanvittig høye krav til "de voksne".
 
Kanskje ungdommene burde tenke seg litt om og begynne å stille krav til seg selv også. Hvorfor skal en 50-åring interessere seg for en 18-årings interesser hvis ikke 18-åringen bryr seg om 50-åringens? Skal virkelig en 18-åring bare kjenne folk mellom 15 og 30?
 
Å høre en lærer på 65 fortelle om sin ungdom kan faktisk være lærerikt, interessant og spennende. Det er det som er levende historie, og den eldre og den yngre er ikke så forskjellige. Vi har fått et samfunn som er altfor opphengt av alder. Hvis 18-åringen tenkte seg om, ville han faktisk skjønne at det ikke er så lenge til han er 50 selv. Hva da? Hvem skal han kritisere da? Seg selv?
 
Jeg høres kanskje ut som en "sint, gammel" lærer, men det er jeg ikke. Jeg er 21 år gammel og "akkurat" ferdig med videregående selv. Hverdagen som elev på videregående står absolutt tindrende klart for meg, og jeg vet godt at det finnes både gode og dårlige lærere. Jeg har opplevd begge deler.
 
En god lærer er en engasjert lærer, og det kan også en 67-åring være. Men det er ikke noe rart at lærere mister både mot og engasjement når elevene er helt blottet for disse tingene selv.
 
Jeg har mange ganger vært både sint og frustrert på skolen, men jeg har ikke bare kunnet si at det er "alle andres skyld". Man må også ta fatt i seg selv. Man kan ikke være helt apatisk og forvente at kunnskaper bare skal bli stappet inn. Man må også selv være aktiv og interessert. Gjør jeg selv nok for å forstå dette, er et spørsmål jeg tror mange elever burde stille seg selv.
 
Innsenderen ønsker å være anonym.