Skole viktig for fosterbarnas psykisk helse

Forskningsprosjektet "Fosterbarns psykiske helse" starter opp denne høsten og omfatter rundt 500 fosterbarn i alderen 6-12 år.

- Kartlegging av skolegang er en veldig viktig del av studien, og derfor henvender vi oss til hvert barns kontaktlærer for å spørre om forhold rundt skole. Fosterbarn som går inn og ut av fosterhjem har dårligere prestasjoner enn andre jevnaldrende på skolen, og vi vet fra undersøkelser i Sverige at barn som presterer dårlig på skolen har mer psykiske vansker senere i livet, sier psykologspesialist Stine Lehmann, stipendiat ved Psykologisk fakultet Universitetet i Bergen.

Utdanning har i en rekke artikler satt fokus på barnevernsbarn og skolegang, noe som har ført til at kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå vurderer en nasjonal undersøkelse på feltet.

Første norske studie

Lehmann leder studien om fosterbarns psykiske helse som er den første av sitt slag i Norge, og kartleggingen skal følges opp hvert tredje år frem til 2025 for å se hvordan det går med barna i voksen alder.

Er det forskjeller på barnevernsbarn som er i fosterhjem og de som er i institusjon?

- Det vet vi ikke så mye om, men tradisjonelt er barn og unge som er plassert i institusjon mer belastet enn barn og unge i fosterhjem. Myndighetene har nå gitt føringer om at barn fortrinnsvis skal plasseres i familier fremfor i institusjon. Derfor antar vi at gruppen fosterbarn fremover vil vokse og bli en mer heterogen gruppe, noe som øker behovet for kunnskap om disse barna, sier Lehmann.

Fosterforeldre, barnevernet og fosterbarnets kontaktlærer vil bli spurt om delta i undersøkelsen. Områder som blir tatt opp er læring, humør, aktivitetsnivå og evne til å konsentrere seg, atferd, sterke sider, sosiale ferdigheter og skolesituasjon.

Mange barnevernsbarn får ikke den skolegangen de har rett på. Hvorfor er det slik når alle studier viser at skolegang er det viktigste tiltaket for et normalt voksenliv?

- Min praksiserfaring i feltet tyder på at det er et generelt behov i barnevernet for en mer systematisk kartlegging av barnets behov, både når det gjelder psykisk helse og skolegang. I barnevernet har man i økende grad blitt opptatt av å styrke barnevernbarns mestring av skolen, fordi den er en veldig substansiell del av hverdagslivet, ikke bare for læring, men også for det sosiale og trivsel. Skolen er derfor en potent arena for utvikling for disse barna, sier Lehmann.

Håper på høy deltakelse

Undersøkelsen blir gjennomført i Bufetat region sør som omfatter Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Kontaktlæreren til fosterbarna som er med i undersøkelsen vil motta en henvendelse per brev, og kartleggingen skjer gjennom en nettbasert spørreundersøkelse.

- Det vil bare ta rundt 20 minutter å svare på undersøkelsen, så vi håper at flest mulig av de lærerne som blir kontaktet tar seg tid til å svare, sier Lehmann.

SE OGSÅ: Utdannings hovedsak om barn og unge i insititusjon og skolegang