Skattejakt på pensjonister – byttet fortæres?

I vår fikk Utdanningsforbundet/UNIO laget en rapport som bl.a. viste at dette er et meget urettferdig tiltak. Andre endringer i skattereglene som er foreslått samtidig, vil riktignok føre til at folk med lavere pensjoner ikke får noen skatteøkning, men alle pensjonister med inntekter over ca. 280.000 vil få en betydelig skatteskjerpelse. For eksempel vil et ektepar med pensjoner på kr. 300.000 og 350.000 måtte betale kr. 11.050 mer i skatt, noe som utgjør en skatteøkning for denne gruppen på over 2%! Folk med svært høye pensjoner får faktisk en lavere prosentvis økning i skatten. Som vanlig er det de i midten som må bære den tyngste byrden og det er nettopp her tyngden av Forbundets pensjonistmedlemmer befinner seg.

Da saken ble tatt opp av flere pensjonistorganisasjoner utover våren, sendte Finansdepartementet straks ut i media en statssekretær som forsøkte å legge et tykt røkteppe over hele spørsmålet ved å koble økningen av trygdeavgiften til pensjonsreformen, endringer i skattebegrensingsreglene, og reduksjonen av formuesskatten. Konklusjonen hans var at de aller fleste pensjonister vil få mindre i skatt. Sakens kjerne er mer brutal enn som så, og meget enkel – det er snakk om en bruttoskatt som vil ramme alle som har en pensjon over kr. 280.000 og som på grunn av høy alder ikke kan fortsette i eller gå tilbake til sitt arbeid. De som har ingen, eller lav formue, blir hardest rammet, for de får ingen kompensasjon i form av lavere formuesskatt. Sannheten er at dette er en ren salderingsskatt for å redusere statens utgifter i forbindelse med reduksjonen i skatten for minstepensjonistene, den har ingen nødvendig sammenheng med de andre tiltakene som er foreslått.

Hvorfor har ikke Forbundet/UNIO fulgt opp saken med større kraft på vegne av medlemmene sine? De aller fleste blir pensjonister til slutt , og hvis endringen blir vedtatt, vil den virke på alle fremtidige pensjoner, med fare for ytterligere økninger når man har fått banket gjennom den første. Og hva med en statsminister som gang på gang står frem og bedyrer at regjeringen ikke skal øke skattene? Hva slags prinsipp tillater man innført ved at man tvinger en gruppe pensjonister til å finansiere skattelette for en annen gruppe? Hvorfor lar man regjeringen få lett spill ved kynisk å sette opp en gruppe pensjonister mot en annen, og den yngre generasjonen mot de eldre? Hva med den sosiale profilen når de med midlere pensjoner får en større prosentvis skatteøkning enn de med høye pensjoner? Hvor lenge skal man finne seg i den stigmatiseringen av pensjonistene som daglig forekommer i norske media ved at gruppen nesten utelukkende blir omtalt som en byrde for fremtidige skattebetalere?

Det finnes altså nok av ammunisjon, til og med i organisasjonens egen rapport. Hvorfor er man da ikke kraftfullt og konsekvent på banen? Hvorfor har ikke Forbundet gjort felles sak med andre pensjonistorganisasjoner som Norsk Pensjonistforbund, som nylig har vært ute og protestert mot forslaget. Det burde være innlysende for enhver at bare koordinerte og kraftige protester/aksjoner fra alle pensjonistorganisasjonene kan stanse endringen.

Med pensjonsreformen fikk en banket gjennom en underregulering av fremtidige pensjoner, for to år siden ble en del av pensjonsoppgjøret overført til minstepensjonistene på bekostning av andre pensjonister, nå får vi sannsynligvis en ensidig økning av trygdeavgiften for pensjonister. På denne bakgrunn er det rimelig at flere og flere pensjonistmedlemmer er skeptiske til Forbundets evne og vilje til å ivareta deres interesser. Kanskje må det en omorganisering til, for det er tydelig at pensjoniststyrene i fylkene ikke er egnet til å ta seg av denne typen saker. Hva med en think tank og et sterkt sentralt pensjoniststyre som kan galvanisere den store pensjonistmassen? Det er i alle fall ikke noen tvil om at de nødvendige menneskelige ressursene finnes blant pensjonistene.