Sj-lyden – en språklig kannibal
Som slangen i Eden visler nå uttalen sj- seg inn og trenger unna kj-lyden i ungdomsmiljøer. Og dette inntreffer ikke bare med lealaus tunge i pølsekø når pubene har stengt for natten.
Det sjoer like ufortrødent midt i beste kirketid. Til endringen er å si at språket trenger sj men også mangfoldet. Og en slurer ikke ustraffet på kløtsjen i utide.
Vi hattertrattere mener stundom at ungdommen har tendens til å "kjøre fort, kjøre mykje, kjøre gale", jf. den utydelige stemmebruk som påfallende ofte hefter ved yngre skuespillere.
Språkteigen frifant imidlertid ungdom for å ha startet lydforflatingen med sj. Konsultert forsker der påsto at det istedenfor var foreldrene som hadde slurvet. Derfor skulle den yngre generasjonen uforskyldt ha mistet gehøret for å skille mellom lydene.
Dette kan godt være en del av forklaringen, sammen med mer sjølforskyldte faktorer som t.eks. følger av desibelnivået i ungdomsmusikken. Men som forskningsresultat er det bare så måtelig interessant å få vite hvilken generasjon som begynte å vingle. En meningsfylt forskning omkring dette fenomenet burde i stedet vært å finne ut hvorfor noen vinglet og vingler, slik at en så kunne vurdere om sløv ljå kan slipes opp igjen.
Følgeriktig er det grunn til å tro at vi over tid i skrift vil se kj-ord stavet slik: sjæresten, sjerringa, sjempesjekt, sjøtt i sjilovis, sjøpesenter, å sjøre, sjirke, sjiste, sjedelig, å sjefte, sjeks, sjeller, sjendis, sjevle, sjole, sjøkken, sjeltring, sjelke.
Om det av somme skulle bli husket på at i mange ord er s og j ærbart skilt av en k mellom seg, eller at j kan falle bort, vil ordbildet se tilmed enda mer blingset ut. For s den suger seg fast som innledning i ordet og vinker leseren inn i sj-leia.
Noen vil få problemer med navigeringen. Det blir ikke lett å "se den grense under vann", det vil flere enn Harald Heide-Steens russiske ubåtkaptein få erfare.
Regler bør sjølsagt mykes opp når det synes hensiktsmessig. Men like sjølinnlysende er det vel at en strekker ikke kollektivfeltet så ellevilt langt som til å åpne fritt fram for trehjulssykler eller rullestoler. Vi foretrekker filer framfor mølje.
Det er høyst betimelig at noen har forsket på overgangen fra kj til sj. Men la oss håpe at neste gang det forskes på dette språkfenomenet, framkommer et resultatet av mer enn bare akademisk interesse. Litt til støtte og veiledning for dem som ikke slår seg til ro med at "det som skjer, det skjer".
