Sensur i norsk skriftlig – en form for lotteri?

Som norsklærer i videregående skole gjennom ca. 30 år har jeg ofte undervist 3. klasse i norsk. Det gjorde jeg også sist skoleår. Klassen var ganske homogen og alle elevene var relativt skolemotiverte. Elevene jobbet jevnt og godt, og de fleste fikk karakterer godt over middels i samtlige fag. Flere av dem hadde mange 6´ere på karakterkortet.

Ved vår skole avviklet vi eksamen i norsk sidemål til jul*. Her oppnådde elevene i denne klassen svært gode karakterer (ca. 42 prosent av elevene fikk karakteren 5, 50 prosent fikk 4 og ca. 8 prosent fikk 3), og i norsk muntlig nå før sommeren fikk rundt 30 prosent av elevene karakteren 6, enten ved muntlig eksamen eller som standpunkt. Dette skulle kunne si noe om soliditeten i klassen.

Min forbauselse var derfor stor da eksamensresultatet for norsk hovedmål ble gjort kjent. Her ble karakterene slik: Én elev fikk karakteren 5 (ca. 4 prosent), fem elever fikk karakteren 4 (ca. 21 prosent), seksten elever fikk karakteren 3 (ca. 66 prosent) og to elever fikk karakteren 2 (ca. 8 prosent). For ordens skyld kan jeg legge til at omtrent alle elevene hadde fått bedre standpunktkarakter i faget.

Det er ikke unormalt at standpunktkarakterer og eksamenskarakterer avviker noe fra hverandre. Standpunktkarakteren viser elevens innsats gjennom hele skoleåret, mens eksamenskarakteren bare baserer seg på elevens prestasjon på eksamensdagen. Kanskje noen av mine elever hadde en dårlig dag og ikke lyktes helt med eksamensbesvarelsen. Men jeg synes avviket ble noe drøyt da mange av elevene fikk to karakterer dårligere på eksamen enn det de har fått i standpunkt, og jeg mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved eksamensresultatet.

Jeg stiller meg følgende spørsmål:
Elevene fikk som nevnt meget gode eksamenskarakterer i sidemålet. Er det grunn til å tro at de hadde blitt dårligere til å skrive etter å ha hatt skrivetrening enda et halvår? De fikk eksamensoppgaver til jul også, og sidemålskarakterene pleier gjerne å ligge under hovedmålskarakterene her i Oslo-området.

På vår skole har vi de siste årene hatt mange flinke skoleelever pga. det karakterbaserte inntakssystemet som har eksistert i Oslo i en del år (dette elevkullet er tatt inn på rent karaktergrunnlag). Klassen var som nevnt solid, og det finnes, slik jeg vurderer det, mange gode skrivere blant elevene. Ganske mange av dem hadde aldri fått karakteren 3 i hovedmål før nå til eksamen.

Hadde klassen blitt evaluert annerledes hvis den hadde vært mer sammensatt karaktermessig, dvs. at det hadde vært noen klart svake skrivere blant dem? Hadde de gode skriverne profittert på det?

Jeg har selv sensurert norskstiler i 10 år, og jeg har arbeidet med klagesensur i 5 år. Som regel har jeg opplevd at norsklærere har vært enige om karaktersettingen. Men jeg har dessverre også av og til opplevd at enkelte sensorer er mye strengere enn flertallet. Jeg tror klassen min ble vurdert av en meget streng sensorgruppe. Noe som ytterligere styrker denne mistanken er at de to elevene som ble evaluert av en annen sensorgruppe pga. fritak i sidemålet gikk opp en karakter i forhold til standpunkt. Begge fikk karakteren 5.

Over halvparten av elevene sendte inn stilen til klagesensur, og noen fikk hevet karakteren. Men mange av dem fikk ikke det, for det skal som kjent ikke bare være streng, men helt urimelig karaktersetting dersom karakteren skal heves ved klagesensur. Har elevene vært ”uheldige” med sensorgruppe, er det lite å gjøre med det, og det er ytterst beklagelig at sensureringen i norsk varierer så pass mye fra sensorgruppe til sensorgruppe. Dette svekker tilliten til eksamensformen i norsk.

Sensorer er med på å avgjøre utdannelsesmulighetene til unge mennesker, og alle vet at inntakskravene på mange utdanningsinstitusjoner er tøffe i dag. Elevene bør ikke bli offer for en tilsynelatende vilkårlig, og i dette tilfelle det jeg vil kalle feilaktig, sensurering. Da vil elevene oppfatte norskeksamen som et slags negativt lotteri, der det gjelder å slippe unna de strengeste sensorene. Ingen er tjent med dette.
* Vår skole har som et prosjekt fått innvilget å avvikle sidemålseksamen til jul.

(Artikkelen sto på trykk i Utdanning nr. 16/06)