Russefeiring og flytting av eksamen

I disse maidagene sitter titusenvis av håpefulle, mer eller mindre motiverte elever i videregående skole ved eksamensbordet. Mange av dem er dessverre på langt nær restituert etter et laangt og krevende maratonløp kalt Norges-Russ Maraton. Det er det desidert største og mest krevende maratonløpet i hele Europa, ja kanskje i hele verden.

I mai 2002 sendte lærerne ved Nord-Østerdal videregående skole åpent brev til daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet angående russefeiring og flytting av eksamen til primo/medio mai. Siden har vi intet hørt og intet har skjedd.

Dagens ordning er årsak til videregående skoles kanskje mest tragikomiske paradoks: Den siste måneden før eksamen og før endelig standpunktkarakter settes (som begge er helt avgjørende for bl.a. opptak ved både norske og utenlandske høgskoler og universitet), suges elevene våre inn i et massesuggererende, kommersialisert spill av kollektiv galskap, der selvdestruktiv festing og flatfyll får fritt spillerom.

Midt oppi alt dette skal vi kunnskapsformidlere og veiledere etter ringe evne forsøke å gi våre unge, håpefulle ”den siste”olje i form av rådgiving, undervisning og tips om oppladning før eksamen, alt i beste kunnskapsløftsånd.

Allerede i slutten av mars får mine kolleger og jeg den årlig tilbakevendende vonde klumpen i magen: Vil så mange som halvparten møte fram når jeg forsøker å øse av min lange, lektorale erfaring og gir dem velmente råd i tysk, engelsk og norsk – fortsatt i beste kunnskapløftsånd?

Og hva med dem som tross alt stiller opp i timen? Greier vi å utkonkurrere deres blussende russebakrustanker som kretser rundt en pirrende cocktail av russeknuter, russebusser og russeknutepukter (= rus (se) samlinger på Tryvann og i Kongeparken og mange flere.)?

Hvem må jeg denne våren, som kontaktlærer og faglærer, trøste fordi de er blitt utsatt for seksuell trakassering og overgrep? Hvem trenger min støtte som sosialarbeider og psykolog fordi de har gjort og vært med på ting de bittert angrer på? Hvem må jeg kontakte helsesøster og skolelege for fordi de er blitt fysisk og/eller psykisk sjuke? Er noen ved vår skole blitt kvestet i trafikkulykke? Må jeg bistå for å hjelpe til med å bearbeide opplevelse av sjokk og sorg?
 
Mine kolleger og jeg prøver fremdeles i trofast kunnskapsløftsånd iallfall å berge stumpene for første- og andreklassingene våre. Men dessverre og den gang ei: Massesuggesjonen har også grepet disse håpefulle og lagt en klam hånd over dem og deres eksamensforberedelser (ja, de har også avsluttende eksamen og får endelig standpunktkarakter i flere fag) disse van(n) vittige ukene. Ja, vanvittig må også skrives med to m-er, for ”russe-geriljagrupper” bevæpna med vannmaskinpistoler som gjør vei i vellinga for vel planlagte kidnappingsaksjoner, er en del av hverdagen disse van(n) vittige ukene før 17. mai.

Klumpen i magen vokser seg større og større, og henimot 17. mai undrer jeg – som nyromantikkens og dekadansens store dikter Sigbjørn Obstfelder gjorde allerede i 1893: ”Jeg ser, jeg ser…Jeg er visst havnet på en feil klode! Her er så underlig…”

Har også barne- og ungdomsskolens elever helt uforskyldt havnet på en slik klode? Russen er jo deres idoler; de tigger på sine knær om russekort, påskrevet alskens slibrige slagord og motto, der innholdet til dels er unevnelig…Gode forbilder?... De gleder seg jo bare så van(n) vittig til sjøl å vokse inn i himmelen og endelig bli russ! Jo da – som gode, gamle Aasmund O. Vinje sa: ”Kunnskap skal styra rike og land!”

Mitt ydmyke kunnskapsløftønske er: La oss slippe å være gisler og alibi disse april/mai-ukene. La oss slippe dette slaget under beltestedet hver vår. Det gnager opp sjølrespekten og våre ydmyke forestillinger om vår egen og skolens profesjonalitet – som vi så sårt trenger i kunnskapsløfthverdagen vår! Flytt iallfall skriftlig eksamen til ukene før 17. mai. Da vil feiringa – som før den ulykksalige flyttinga av eksamen først på åttitallet til etter 17. mai – kunne konsentreres om og rundt nasjonaldagen vår. Det var vel slik det også opprinnelig var tenkt? (Jf. klassikeren ”Norge i rødt, hvitt og blått” i Jens Book-Jenssens uforglemmelige versjon, der han synger om ”. 17. mai og to nyutsprungne russ. ” – ikke mer eller mindre avblomstra, som i dag. 

Vi kan ikke lenger stevne fram med å gjøre ungdommen vår denne bjørnetjenesten år etter år. De fleste vet hva som kreves for kunne skrive og argumentere grundig og godt – både på norsk og tysk og engelsk – og å løse kompliserte matte-, kjemi og fysikkproblemer. Etter tre års nært samvær med trivelige ungdommer blir man jo glad i dem og vil deres beste. ”Ung må verden ennu være,” skrev 17. mai-feiringens far, Henrik Wergeland, i beste opplysningsoptimistisk ånd. Gi ungdommen sjansen til å realisere Wergelands optimistiske framtidsvisjoner!

Mange hevder at norsk skole trenger en snuoperasjon. Ja – om så er og uansett: Ta grep dere som kan! Det vil ikke minst gi en viktig signaleffekt om at dere tar kunnskapsløftet på alvor –   ikke minst for alle yngre kolleger fra hele landet jeg er blitt kjent med gjennom bl.a. årlige sensorsamlinger. Disse har unisont bifalt vår skoles synspunkter ang. russ og eksamen. Og – iallfall på sikt og i ettertid: Elevene våre vil være dere evig takknemlig, for da ville de jo få nok studiepoeng til å komme inn på studier de ønsket seg og få studieplass og stipend ved høgskoler og universitet både i Norge, USA, Tyskland, England og Frankrike!

Ikke la kommersiell, kortsiktig ”verden vil bedras”- tankegang seire; og i beste norsk sportsånd: ”Det er aldri for sent å snu!” – sjøl om vi allerede har passert 17. mai, også i kaldsnobygdene blant snøskurene i Nord-Østerdal. Gi oss en ny vår!

Artikkelforfatteren er lektor og kontaktlærer ved Nord-Østerdal videregående skole og var russ i1968 og omtaler seg ”grasrotfeltarbeider”i videregående skole i tretti år. 

P.S.:

Dette brevet er ikke rettet mot årets russ, men er skrevet som en systemkritikk av fenomenet russefeiring generelt. Russekullet ved NØVGS 2008 har, til tross for at de sjølsagt også er grepet og preget av det bastante kommersialiserte gruppepresset dagens russefeiring er gjennomsyret av, alt i alt oppført seg bra. All ære til dere for fin russerevy og velorganisert russetog med mange kreative innslag og god, poengtert russetale 17. mai.

Det er politisk samstemmighet i Norge om at de eldre arbeidstakernes erfaring og innsats ønskes i mange år framover. I beste eldrepolitisk ånd – og hvis helsa holder – noe som ikke minst velvilje og kreativitet overfor våre ønskemål ovenfor vil bidra til – er vi rede til å stå på i mange år framover – i kanskje verdens viktigste, mest utfordrende, spennende – og givende yrke.
      
D.S.