«RLE er ikke et emne»
Dette er en gordisk knute som politikerne må løse og som kolleger i lærerutdanningen må se, og derfor komme med konstruktive innspill til, uansett faglig posisjon.
Oppropet til støtte for pedagogikkfaget uttrykker at RLE, som er planlagt som en firedel av profesjonsfaget, «er et viktig emne i lærerutdanningen. Men det bør ikke knyttes til pedagogikkfaget». Det kan være mye å si om begge fagene.
Men å definere RLE som et emne slik oppropet gjør, vitner om manglende kunnskap og/eller respekt for et viktig fag i utdanningen. RLE er et fag, med mange emner som lærerne og skolen trenger.
Hvordan departementet vil løse fagtrengselen i lærerutdanningen har vært et hett tema i alle fall siden den offentlige utredningen NOU 1996: 22 Mellom krav og ideal, der de to fagene - etter den politiske behandlingen - fikk er halvt år hver i den obligatoriske delen av allmennlærerutdanningen, til store protester fra pedagogikkfagets miljø. Da ble KRL et nytt fag for å ivareta den nye konstruksjonen som erstattet forberedelse til de to fagene Kristendomskunnskap og livssynskunnskap i grunnskolen.
Ingen fag i norsk skole har vært så omdiskutert og fått en så omfattende behandling i rettsinstansene som dette faget. Det er et krevende og absolutt nødvendig fag, slik pedagogikk er for alle lærere, ikke bare for fagets lærere, vårt endrede pluralistiske samfunn tatt i betraktning med alle de utfordringer dette byr på.
Her trengs kunnskap, men også særlig kunnskap til å undervise en sammensatt elevmasse i faget.
Med andre ord er det her en gordisk knute som politikerne må løse og som kolleger i lærerutdanningen må se, og derfor komme med konstruktive innspill til, uansett faglig posisjon. Jeg argumenterer ikke mot oppropet, men for respekt for RLE som fag, ikke bare som et emne.
- Ingeborg Tveter Thoresen var førstelektor ved daværende Høgskolen i Vestfold fram til 2014, hvor hun også var rektor fra 1994-2000.
