Rettferdig vurdering i skolen

Utdanningsdirektoratet (Udir) er ikke fornøyd med lærernes vurderingsarbeid og ønsker å innføre veiledende nasjonale kjennetegn for å gjøre karaktersettingen mer rettferdig, melder Aftenposten. 3.6.09. Hvilke føringer legger Udir selv i forslaget til ny vurderingsforskrift?

En standpunktkarakter skal ikke vurdere fagkompetanse gjennom skoleåret selv om målene i læreplanene er mange og det skal vurderes bredt, men kompetansen i det øyeblikk sluttvurderingen gjennomføres, dvs. ved slutten av opplæringen, normalt i mai/juni. En sluttvurdering skal være mer enn én prøve i faget.

Men er det mulig for en skole å gjennomføre mer enn én prøve i alle skolens fag for alle skolens elever i mai/juni? En elev i vgs. har normalt mellom 5 og 10 fag pr. år, dvs. opp mot 20 prøver (heldags eller halvdags) pr. elev for rundt 500–1000 elever. Og dette mens eksamen også avvikles (skriftlig og muntlig, sentralgitt og lokalgitt). Svaret er antakelig nei, fordi ingen skoler noen gang har forsøkt å gjennomføre dette administrative eksperimentet. Vurderingsforskriften, slik den er formulert av Udir, lar seg rett og slett ikke gjennomføre i praksis.

Sluttkompetansen i et fag gir, ifølge Udir, informasjon om underveisvurderingen som er gitt og vice versa, men skal ikke være et gjennomsnitt av terminkarakterer og prøvekarakterer.

Gjennom et skoleår har en lærer satt karakter på en rekke store og små prøver og innleveringer. Men om dette samlet sett kan regnes som en sluttvurdering som fører til en standpunkt, er uklart fordi vurderingen er gjort over tid. Og vi som lærere skal også merke oss at det ikke er anledning til å sitte og regne på dette. Den samlede helhetsvurderingen kommer her altså av seg selv, antakelig.

Ved en sluttvurdering i et fag skal elevens fravær, innsats, holdninger, orden og atferd i timene ikke tas hensyn til. Men eleven skal være aktiv, og stort fravær kan føre til at lærer ikke har grunnlag for å sette karakter. Men er det karaktergrunnlag uansett fraværets størrelse, skal standpunkt settes, er føringene fra Udir.

Det lyder rimelig at en elevs private holdninger ikke skal tas med ved en karaktersetting i et fag. Men gjelder det også en elevs faglige holdninger? (jfr. debatten om fornekting av Holocaust og evolusjonsteorien). Og er det mulig å sette karakter i et muntlig fag uten å skjele til elevens innsats i timene? Hvis så er tilfelle: hvordan sette karakter på en taus elevs indre liv?

Det er likeledes lærers hovedansvar å skaffe karaktergrunnlag. Hvordan greie det overfor elever som stort sett ikke møter til timene og når fravær ikke skal tas hensyn til ved vurderingen? Skal en lærer dra hjem til eleven? Er det nok for en elev å komme på prøver og levere på nett det lærer krever for å sette en standpunkt? Hva er "stort" fravær? Og hvordan forklare for den jevne sliter i klassen (som er det store flertall), at det er greit at skulkerne går fri bare lærer har et karaktergrunnlag?

Spørsmålene om hvordan det skal vurderes i skolen (vgs.), og om elever som ikke bryr seg om orden- og atferdskarakteren, nå kan komme og gå som de vil bare de leverer det de skal, blir etter hvert så mange for så mange, at Udir antakelig må på banen med enda en presisering – i tillegg til dem som allerede ligger ute på nett. Lærernes vurderingspraksis i skolen er ikke er god og samstemt nok. Men hvem har ansvaret?

(Kilder: http://www.udir.no/Tema/Vurdering/)