Regler for vikariater
Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. Arbeidsmiljøloven paragraf 58 A gir imidlertid arbeidsgiver anledning til å ansette en arbeidstaker i en midlertidig stilling i visse tilfeller.
Vikarbegrepet er ikke nærmere definert i
arbeidsmiljøloven, men i lovens forarbeider heter det:
"Selv om utgangspunktet er at tilsetting i
vikariat kan avtales, vil slike avtaler kunne anses som
proformaverk og dermed settes til side. Det må være helt
klart at dersom avtaler om vikariat inngås for å
omgå lovens bestemmelser eller om avtalene er utilbørlig
i forhold til arbeidstakeren, vil den kunne settes til side av
domstolen."
Ved vurderingen av om det er snakk om et
lovlig vikariat, må man legge til grunn de reelle forhold. Det
er altså ikke nok at stillingen kalles et vikariat.
Et vilkår for at det skal være snakk
om et vikariat er at den som vikarierer fyller bestemte
arbeidsoppgaver eller en bestemt stilling, ved fravær av andre
arbeidstakere.
Det kreves videre at vedkommende vikarierer i
en bestemt persons fravær og at vikaren dekker et midlertidig
behov. Det er ikke tillatt for arbeidsgiver å inngå
løpende kortvarige vikaravtaler for å dekke konstant
behov for vikartjenester innen for eksempel en større
virksomhet med noenlunde stabil fraværsprosent. Ved et mer
permanent behov for vikar må vedkommende arbeidstaker ansettes
fast.
En dom avsagt av Høyesterett angikk en
servicearbeider som arbeidet som vikar på Statfjordfeltet i to
og et halvt år i henhold til vikaravtaler for hver gang hun
var ute på feltet.
Hennes tjeneste atskilte seg ikke vesentlig
fra skiftordningen for fast ansatte servicearbeidere, og domstolen
kom til at hun skulle vært regnet som fast ansatt og at den
vikarordning bedriften praktiserte i hennes tilfelle, var i strid
med arbeidsmiljøloven. Arbeidstakeren fikk således
medhold i at sitt krav om fast ansettelse i stillingen.
Et vikariat opphører ved det avtalte
tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er
avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt
i tariffavtale. Vikariatet opphører da uten at det stilles
formelle krav til en oppsigelse.
Dersom arbeidstakeren har vært tilsatt i
mer enn ett år, har vedkommende imidlertid krav på
skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned
før fratredelsestidspunktet. Unnlatelse av å gi slikt
varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden
før en måned etter at varsel er gitt.
Dersom vikaren ønsker å avslutte
arbeidsforholdet før vikarperiodens utløp, kan vikaren si
opp sin stilling med en måneds varsel.
Også arbeidsgiver kan bringe et vikariat
til opphør før vikarperiodens utløp, men da må
det foreligge en saklig oppsigelsesgrunn, på samme måte
som ved alminnelig oppsigelse av en fast stilling.
Det er neppe en saklig oppsigelsesgrunn at
stillingsinnehaveren kommer tilbake til arbeidet før
permisjonstidens utløp. Derimot kan det være en saklig
grunn til å si opp en vikar, at det har oppstått
overtallighet.
(Utdanning nr. 5/05)