Regler for vikariater

Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. Arbeidsmiljøloven paragraf 58 A gir imidlertid arbeidsgiver anledning til å ansette en arbeidstaker i en midlertidig stilling i visse tilfeller.

I paragraf 58 A punkt 1 bokstav b uttales at arbeidsavtaler som gjelder for at bestemt tidsrom lovlig kan avtales for blant annet vikariater.
 
Vikarbegrepet er ikke nærmere definert i arbeidsmiljøloven, men i lovens forarbeider heter det:
 
"Selv om utgangspunktet er at tilsetting i vikariat kan avtales, vil slike avtaler kunne anses som proformaverk og dermed settes til side. Det må være helt klart at dersom avtaler om vikariat inngås for å omgå lovens bestemmelser eller om avtalene er utilbørlig i forhold til arbeidstakeren, vil den kunne settes til side av domstolen."
 
Ved vurderingen av om det er snakk om et lovlig vikariat, må man legge til grunn de reelle forhold. Det er altså ikke nok at stillingen kalles et vikariat.
Et vilkår for at det skal være snakk om et vikariat er at den som vikarierer fyller bestemte arbeidsoppgaver eller en bestemt stilling, ved fravær av andre arbeidstakere.
 
Det kreves videre at vedkommende vikarierer i en bestemt persons fravær og at vikaren dekker et midlertidig behov. Det er ikke tillatt for arbeidsgiver å inngå løpende kortvarige vikaravtaler for å dekke konstant behov for vikartjenester innen for eksempel en større virksomhet med noenlunde stabil fraværsprosent. Ved et mer permanent behov for vikar må vedkommende arbeidstaker ansettes fast.
 
En dom avsagt av Høyesterett angikk en servicearbeider som arbeidet som vikar på Statfjordfeltet i to og et halvt år i henhold til vikaravtaler for hver gang hun var ute på feltet.
 
Hennes tjeneste atskilte seg ikke vesentlig fra skiftordningen for fast ansatte servicearbeidere, og domstolen kom til at hun skulle vært regnet som fast ansatt og at den vikarordning bedriften praktiserte i hennes tilfelle, var i strid med arbeidsmiljøloven. Arbeidstakeren fikk således medhold i at sitt krav om fast ansettelse i stillingen.
 
Et vikariat opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Vikariatet opphører da uten at det stilles formelle krav til en oppsigelse.
 
Dersom arbeidstakeren har vært tilsatt i mer enn ett år, har vedkommende imidlertid krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Unnlatelse av å gi slikt varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før en måned etter at varsel er gitt.
 
Dersom vikaren ønsker å avslutte arbeidsforholdet før vikarperiodens utløp, kan vikaren si opp sin stilling med en måneds varsel.
 
Også arbeidsgiver kan bringe et vikariat til opphør før vikarperiodens utløp, men da må det foreligge en saklig oppsigelsesgrunn, på samme måte som ved alminnelig oppsigelse av en fast stilling.
 
Det er neppe en saklig oppsigelsesgrunn at stillingsinnehaveren kommer tilbake til arbeidet før permisjonstidens utløp. Derimot kan det være en saklig grunn til å si opp en vikar, at det har oppstått overtallighet.
 
(Utdanning nr. 5/05)