Råd til deg som vil til utlandet

Mange går med et ønske om å jobbe en stund på en norsk skole i utlandet. Uroen ved Den norske skolen på Gran Canaria har vist at det kan være lurt å sjekke hvordan forholdene er ved skolen og i det landet skolen ligger.

Har rett til samme forhold

Fagsjef Torbjørn Buaas i Utdanningsforbundet sier det først og fremst er viktig å være oppmerksom på at disse skolene er private bedrifter som er underlagt lovene til det landet skolen ligger.

- Det er nok en utbredt misforståelse at skolene er en ”offisielle” norske skoler som ligger i utlandet, noe som er lett å tro ettersom de fleste skolene heter ”Den norske skole” og så stedet hvor den ligger, sier han.

Det er også viktig å være oppmerksom på at man forlater ”norsk tariffområde” og norske lovbestemmelser med de reguleringene som dette innebærer.

- Norske lærere som reiser til utlandet er som regel vant til et system som er ”fullregulert”, noe som ikke er tilfelle i alle andre land verden over. I alle fall er reglene annerledes.

De fleste norske skolene i utlandet er godkjente etter privatskoleloven og mottar økonomisk støtte fra Norge. Undervisningspersonalet har da rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville ha hatt i Norge. Dette er imidlertid ikke noe som gis automatisk, men noe den enkelte må kreve. 

Utdanningsforbundet har ikke kjennskap til om de lærerne som eventuelt fremsetter et slikt krav før tilsetting får den jobben de søker på, eller om det er skoleeier som ensidig fastsetter betingelsene.

- Bør bli flinkere å informere

Buaas gjør oppmerksom på at ”normalordningen” for de som tar arbeid i utlandet er at de skal være omfattet av vertslandets trygdeordning. Dette kan man søke fritak fra, og samtidig søke om å få opprettholde medlemskapet i Norsk Folketrygd. Da kan man samtidig være medlem i Statens Pensjonskasse – dersom skolen har en slik ordning - uten at det koster noe ekstra slik det gjør for medlemmer som ikke er omfattet av Folketrygden.

- Det kan også være en god idé å snakke med NAV Utland om det å ta arbeid i et annet land, sier Buaas.

Han minner om at medlemmer ikke kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet hvis det oppstår et problem i forhold til arbeidsgiver.

Dette fremgår av vedtak i landsmøtesak 4.1: ”Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivaretaarbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver”.

Dette er også nedfelt i Utdanningsforbundets vedtekter, § 6.1.

For å få hjelp til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver, bør man melde seg inn i en lærerorganisasjon i det landet skolen ligger. De er de som har kompetanse på det aktuelle landets lover og regler, noe Utdanningsforbundet ikke har.

- Kunne Utdanningsforbundet vært tydeligere på risikoen ved å ta jobb i utlandet?

- Ja det kunne vi nok, sett i lys av den aktuelle konflikten ved Den Norske skolen på Gran Canaria. Vi vil imidlertid påpeke at dette er første gang Utdanningsforbundet har opplevd en slik konflikt. Vi har ingen grunn til å tro at den er representativ for forholdene ved de norske skolene i utlandet generelt, men på bakgrunn av dette bør vi nok være flinkere å omtale ”utenlandsskoleproblematikk” på nettsiden vår, sier Buaas.