Røe Isaksen: Forventingspress mot jenter er et kulturelt sykdomstegn

– Det dreier seg ikke minst om et kulturelt sykdomstegn hvis det er slik at stadig flere jenter ligger under for det, sa statsråd Torbjørn Røe Isaksen da forventningspress som mange unge jenter opplever mot dem, ble tema i spørretimen.

Publisert

 

Det var KrFs Anders Tyvand som i spørretimen onsdag forrige uke viste til TV 2-programmet «Sykt perfekt» som gir et innblikk i hvordan noen unge jenter i dagens Norge opplever hverdagen sin.

– Det kommer blant annet fram at mange opplever et enormt forventningspress på mange ulike områder, et prestasjonsjag både på skolen og ellers, og flere enn før sliter med dårlig selvbilde og får psykiske plager.

– Mener statsråden det er behov for å ta grep i norsk skole for å styrke arbeidet med å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge, og for at skolen i større grad skal oppfylle formålsparagrafens mål om at elevene skal være i stand til å mestre eget liv, spurte Tyvand.

 

«Hule, kommersielle uttrykk»

Kunnskapsministeren svarte at hvis det er slik at jenter er avhengige av å bli anerkjent i sosiale medier, er «det ikke et sykdomstegn først og fremst i skolen, men i hele vår kultur».

Røe Isaksen minner om at dette er et tema som ikke har rent politiske løsninger, men at andre krefter også er inne i bildet: reklame, kommersielle krefter, synlighet, og teknologiutvikling.

– Når det er sagt, er det også noe vi kan gjøre politisk. Jeg er villig til og mener at vi skal også se på om for eksempel psykisk helse er tydelig nok på plass i skolen i dag, sier kunnskapsministeren.

Han mener det er viktig at skolen bidrar til at unge jenter og unge gutter klarer å mestre livet sitt, kompliserte utfordringer, men ikke minst også at de klarer å gjennomskue det som kan være hule, kommersielle uttrykk.

 

Helsesøsterarbeidet

Tyvand svarte at han er enig med statsråden i at dette er en utfordring som gjelder hele samfunnet – ikke bare skolen.

– Men jeg tror at skolen likevel spiller en avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet av disse utfordringene.

Han peker mot kompetansemålene og læreplanene for å styrke dette arbeidet.

– Kanskje vi trenger å invitere også annen fagkompetanse inn i skolen i større grad enn det vi gjør i dag. Kanskje vi kan invitere aktører fra andre sektorer inn i skolen for å gi relevant undervisning til elevene.

Røe Isaksen mener kompetansemålene skal dreier seg om fag, men at fag også kan knyttes opp mot problemstillinger i samfunnet, for eksempel folkehelse eller psykisk helse.

– Jeg mener at det er viktig ikke å redusere dette til en problemstilling som skolen kan gjøre noe med, selv om skolen og andre deler av det offentlige også har en rolle å spille.

På spørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A), om statsråden vil sikre at elever får økt kompetanse og økt bevissthet om sin psykiske helse, sier Røe Isaksen at skolen ikke kan løse alle samfunnsproblemer.

– Et av problemene i skolen i dag er at alle gode intensjoner krever plass i læreplanene og krever plass i skoletiden. Det går på bekostning av skolens kjerneoppdrag. Jeg mener det er rom for og nødvendig å sette psykisk helse tydeligere på dagsordenen i skolen, sier han.

Det mener statsråden regjeringen allerede er i gang med gjennom helsesøsterarbeidet, hvor regjeringen, KrF og Venstre har prioritert flere helsesøstre inn i skolen.