Pedagogisk-metodisk tilnærming og håndskriving i begynnerlesingen

Vi har en del erfaringsmateriale som klart peker i retning av at elevens forhold til lesetekster på et tidlig stadium i leseutviklingen vil kunne være avgjørende med hensyn til elevens framtidige lesemotivasjon.

Nå har vi fått en ny læreplan. Når det gjelder bokstavtyper, bokstavvalg og lesemetoder synes i mange tilfeller forvirringen å være stor. Den nye læreplanen i likhet med den forrige, gir ingen klare anvisninger i så måte. Dette til tross for at det ikke er tilfeldig hvordan de grunnleggende elementer behandles og hvilke lesemetoder som brukes. Det kan i den forbindelse være nødvendig å komme med noen kommentarer i tilknytning til den grunnlegende leseopplæringen.

Det synes å være viktig med noen pedagogiske og metodiske presiseringer når det gjelder den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Det kan være flere veier til en vellykket leseinnlæring avhengig av den enkeltes ståsted. Imidlertid synes en multisensorisk tilnærmingsmåte i innlæringsarbeidet å være nøkkelen til en vellykket innlæring. Dette i særlig grad for dem som ikke kan lese fra før. Et viktig første steg må være å få til en automatisering av prosessene. I den forbindelse blir det viktig hvordan en håndterer de grunnleggende elementene i leseinnlæringen.

Automatiserte operasjoner
Den kjente leseforskeren Zola fremhever sterkt betydningen av at det bør skje en automatisering av deloperasjonene i leseprosessen. Det foreligger mye dokumentert forskning som understreker at en effektiv lesing forutsetter en automatisert bokstavkunnskap. Dersom det ikke finner sted en slik automatisering, vil det foruten å forsinke/ vanskeliggjøre begynnerleseprosessen, også lett forårsake lese- og skrivevansker. Det blir dernest viktig at det skjer en automatisering også på høyere nivåer i leseprosessen.

Det er ikke nok å knekke ordets kode. Det enkelte ord i teksten må altså være innlært slik at det leses automatisk (som ordbilde) neste gang det dukker opp i teksten og at det selvsagt leses med full forståelse. 

Det bør ligge en del prinsipper til grunn for et godt leseopplegg. Et av hovedmålene i den grunnleggende leseopplæringen bør være at en sørger for en automatisert bokstav-/ordkunnskap. De enkelte enhetene (bokstaver / bokstavlyder / ord / setninger) skal læres og deretter repeteres etter et visst system. Repetisjonene skal være hyppig, mangesidige og varierte

En multisensorisk tilnærmingsmåte
Opplæringen bør være slik tilrettelagt at en tar alle sanser i bruk i læringsarbeidet. Bokstavene som er grunnpilarene i det grunnleggende lesearbeidet, bør være lagret i flere sansekanaler samtidig.

Det er ikke nok med hyppige repetisjoner for å få til en god innlæringsprosess. For barn i denne alderen, blir det viktig med ulike typer oppgaver slik at repetisjonene blir varierte. En oppnår denne varierte repetisjonen ved at arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i elevenes ulike sansekanaler. Dersom en jobber ut fra en multisensorisk modell, vil en ivareta en slik tenkning.

En multisensorisk modell vil si at en i innlæringsarbeidet sørger for at man tar i bruk både syn, hørsel og motorikk (taktile/føle på), og det kinestetiske (bevegelse) sanseapparat. I tillegg er det vesentlig å knytte også bokstavene til en meningskomponent. En kan for eksempel la hver bokstav være knyttet til et bilde. Den enkelte bokstav bør ha et utlyttingsbilde (f.eks. bokstaven s har bilde av sol som sitt utlyttingsbilde). 

Flere av de multisensoriske modellene går tilbake til S. Ortons teorier fra 1930-årene. Ortons hensikt ved å ta alle sanser i bruk var at en derved skulle kompensere for eventuelle svakheter på det auditive og visuelle område. Dessuten var også Orton en sterk talsmann for å bygge undervisningen på elevens sterke sider. Det gjaldt å finne de sterke sidene og så bygge videre på disse i undervisningen. Orton mente at han ville styrke leseinnlæringen ved å ta alle sanser i bruk. 

Fernald var også en av pionerene som fremhevet fordelene ved å bruke en multisensorisk tilnærmingsmåte. Hun utformet sine idéer i første halvdel av det 19. århundre. Hun hadde intet teoretisk fundament for sitt arbeid, men så at metoden fungerte godt i praksis. Personer med lese- og skrivevansker viste gode resultater når de fulgte denne metoden. 

Den i dag som kanskje fremfor noen har fremhevet den multisensoriske metodens fortrinn i forbindelse med lese- og skriveprosessen, er C. Humle. Humle (-87) har blant annet gjort en rekke studier og eksperimenter som viser at sporing omkring former øker minnene for disse formene. Disse minneforsterkningene lagres i et eget motorisk minnesystem. Dessuten har Humle ved sin forskning vist at sporing av bokstaver/ord forsterker og befester disse sporede formene i det visuelle minnet. Denne forskningsmessige erkjennelsen, gir klare praktiske og pedagogiske føringer.

I begynnerlesningen vil sporing av bokstavformer/ord både lagres i det motoriske minnesystem, men også befestes ytterligere i det visuelle minnet. Det bør i ethvert begynnerleseprogram være sporingsoppgaver både på bokstav-, ord- og setningsnivå. Det er kanskje i denne forbindelse viktig å understreke at ”skriving” av bokstaver og ord ikke er skriving i skriftformingens betydning av ordet. Det er her ikke snakk om valg av den skrifttypen eleven skal bruke senere, men ”skriving” i betydning av å styrke innlæringen. ”Skriving” blir i denne forbindelse å betrakte som en del av en metode (Jf. Humle). (Skrifttype skal en imidlertid velge på et senere tidspunkt. I læreplanen fremheves det at en velger skrift når lesingen er automatisert.)

Samsvar mellom skrivebokstaver og lesebokstaver
En bør vel ha lov til å si, uten å ta for sterkt i, at å starte både med store og små bokstaver samtidig som en lar elevene velge skrifttype (ofte løkkeskrift) må være brudd på en del elementære pedagogiske prinsipper. En annen klar konsekvens av mellom annet S. Humles forskning, må altså bli at det er helt nødvendig med et samsvar mellom lesebokstaver og skrivebokstaver i den aller første leseinnlæringen. Det blir forvirrende ut fra en slik forståelse å skrive en bokstavtype og lese en annen. Dersom en for eksempel velger små bokstaver, må en etter min vurdering også skrive de små.

Leseprosessen er så krevende at innlæringen av flere bokstavtyper på en gang vil vanskeliggjøre den bokstav-automatiseringsprosessen som er påkrevd for en vellykket lesing (Zola-84).

Store eller små bokstaver
Læreplanene av 1997 og 2006 gir ingen klare anvisninger med hensyn til valg av bokstavtype i begynnerlesingen. Jeg gjorde en undersøkelse med utgangspunkt i et stratifisert utvalg våren 2001 med hensyn til de store kontra de små bokstavenes bruk i begynnerlesingen. Konklusjonen var at ca. 50 prosent av lærerne foretrakk de små bokstavene og ca. 50 prosent foretrakk de store i begynnerlesingen.

Problemet ifølge C. Humle og hans forskningskolleger er at dersom eleven automatiserer de store bokstavene i sin begynnerlesing må disse avlæres igjen når eleven skal velge skriveskrift. Dette er kanskje det viktigste argumentet for at en bør velge de små trykkbokstavene i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. 
Dessuten vil ordbilder dannet ved bruk av de store bokstavene skape problemer for en del elever på grunn av at det meste av all lesetekst består av de små trykkbokstavene (Solveig Lyster, Liv Engen, Tønnessen m.fl.). Solveig Alma Lyster (-02) ved Spesialpedagogisk institutt, Universitetet i Oslo, sier i denne forbindelse: ”Elever som skal lese sammenhengende tekst, vil gjennom de store bokstavene ikke få den samme støtten i ordbildet som når de leser små bokstaver.”

Liv Engen (-02) ved Leseforskningssenteret i Stavanger argumenterer til fordel for de små trykkbokstavene i begynnerlesingen på følgende måte: ”Jeg tror at det i de fleste tilfeller er hensiktsmessig å velge de små trykkbokstavene. Her støtter jeg meg til et godt gammelt prinsipp fra idrettens treningsprogram: Vi skal øve på det vi skal bli gode i.” Liv Engen i likhet med Solveig Alma Lyster fremholder altså at tekster med de små bokstavene kan være lettere å lese enn tekster med de store bokstavene. Når en på et senere tidspunkt skal velge skriveskrift, står en på flere måter overfor en noe enklere jobb enn om en velger de store.

Det er som å spille sjakk også når en skal velge bokstavtype i begynnerlesingen. Det er også her en fordel å tenke noen trekk fremover. 
Bokstavtypen Sassoon Primary er trykkbokstavtyper med en oppmyket form. Denne bokstavtypen har en utstrek som derfor er enklere å "skrive" viser det seg, enn en bokstavform med en rett nedstrek (eks. det er enklere med å skrive l enn l).

Greta Hekneby (-02) fremholder i denne forbindelse: "Det kan være en fordel å bruke de oppmykete formene av grunnformene som skrivebokstav i begynneropplæringen. Det å avslutte med nedstrek mener mange er uheldig fordi det bryter med prinsippet om å la hånden få bevege seg rytmisk."

Trykkskrift- eller løkkeskrift i begynnerlesingen? Her i landet er det kanskje Ragnheidur Karlsdottir som har gjort den mest omfattende forskningen de senere år, når det gjelder bokstavvalg i begynnerlesingen. Karlsdottir har hatt ansvaret for flere store bokstav- og skriveskrift-undersøkelser fra midten av 1980-tallet og frem til i dag. Jeg skal ikke her ta for meg alle aspekter ved hennes forskningsprosjekter når det gjelder bokstavvalg og begynnerlesing. En av hennes hovedkonklusjoner går blant annet i retning av at det synes å være uheldig å satse på en sammenhengende skriveskrift i den første begynnerlesingen slik tilfellet var før Normalplanen av 1939. Karlsdottir påpeker i sine konklusjoner at persiperingen av den enkelte bokstav forstyrres dersom en benytter sammenhengende skrift i begynnerlesingen.

Eleven får problemer med å skille ut enkeltbokstaven fra et hele når en tar utgangspunkt i en sammenhengende skrift. Dette synet støttes også av leseforskeren Bakker (-82) som i sine konklusjoner fremholder at enkeltbokstaver er lettere å oppfatte når de kommer som atskilte elementer (enkeltbokstaver) enn når de fremstilles i en sammenhengende skrift. Liberman og Liberman understreker at en av forutsetningene for en vellykket persepsjon av språklyder, er at elevene på et tidlig tidspunkt lærer å skille disse fra hverandre. Eleven må lære at hver språklyd og skrifttegn har sin egen identitet. Det er lettere å skille de enkelte språk- og bokstavlydene fra hverandre når de forekommer atskilte. Karlsdottir påpeker også at trykkskriften som skrifttype synes å fremme leseutviklingen i begynnerlesingen.

Begynnerlesing og IKT
Det er i dag en del snakk om å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som hovedtilnærmingsmåte i den grunnleggende leseopplæringen (A. Trageton). Det som er viktig å være oppmerksom på, er at IKT er et hjelpemiddel likeså vel som både skriving og for så vidt også "snakking" er det i en kommunikasjonssammenheng. Humle og hans forskningskolleger har som nevnt i de senere år gjort et banebrytende arbeid som altså understreker betydningen av å gi bokstaven/ordet en grafemisk og motorisk identitet. Bokstaven som form skal lagres både i det motoriske og det visuelle minnesystem.

Dersom en utelukkende benytter data (tastaturet) i den grunnleggende lese-skriveopplæringen, går en glipp av viktige grunnleggende virkemidler i innlæringsarbeidet. Data bør brukes som et supplement, men bør ikke være det grunnleggende virkemiddel i begynneropplæringen.

En bør dessuten være oppmerksom på at skrevne ord har en annen motorisk identitet på tastatur enn når en skriver for hånd.

De praktisk-pedagogiske konsekvensene blir at "sporingsoppgaver" og skriving blir viktige virkemidler i innlæringsarbeidet. Dette for å forsterke både bokstav og ordinnlæringen i vårt minnesystem. Dette gjelder nok også lese- og skriveprosessen på høyere nivå. Vi kan vel alle minnes at vi av og til må skrive et ord for å "huske" hvordan det skrives – ordet er lagret i et motorisk minnesystem ("det sitter ikke i hodet, det sitter i hånden"). Et slikt "lagringsarbeid" bør starte allerede fra første dag i det grunnleggende lese-skrivearbeidet.

Avslutning
Diskusjonen når det gjelder valg av bokstavtyper og metodiske tilnærmingsmåter vekker ofte sterke følelser. Det er ikke tilfeldig hvilke bokstavtyper en velger og hvordan disse behandles i den grunnleggende begynneropplæringen i lesing. I tillegg vil de pedagogisk-metodiske valg en gjør være med å fremme eller eventuelt hemme lese- og skriveutviklingen.
Riktig valg både når det gjelder bokstavtyper og metodisk tilnærmingsmåte er viktig for å få til en vellykket leseutvikling.

En vellykket lesestart er utrolig avgjørende for om en skal klare å skape leselyst og leseglede. En mislykket start vil derimot kunne få svært negative følger. Derfor er bare det beste godt nok. Lykke til!