Kooperative klasserom er framtida

Debatt: Vi må utnytte potensialet som ligger i at elevene kan lære av hverandre.

Publisert

Eleven Noah på 7. trinn kommer hjem med et stort smil rundt munnen. Mor lurer på hvorfor han virker så glad. «På skolen i dag hjalp jeg Marielle, Daniel og Mohammed med å forstå fotosyntesen, og vi jobbet kjempegodt i mattetimen da vi sammen klarte å løse alle mattegrublisene. Vi kaller oss for «Team United», roper tolvåringen før han stikker av gårde på håndballtrening.

Noah er en av flere tusen skoleelever som får oppleve gleden av å lære i et klasserom preget av metoden samarbeidslæring.

Samarbeidslæring (Cooperative Learning) er en undervisningsmetode hvor elevene samarbeider etter bestemte prinsipper, samarbeidsmønstre og strukturer. Her er målet å øke læring og trivsel i klassen hvor en gruppe av elever er avhengig av hverandres innsats.

Ansvar for egen og andres læring

Mens tradisjonelt gruppearbeid ofte opererer med uklare roller hvor flere elever henger med som gratispassasjerer, legger samarbeidslæring vekt på at elevene skal ta ansvar både for seg selv og andres læring.

I et kooperativt klasserom jobber elever en del av dagen i heterogene læringsgrupper på 3-6 elever. Samarbeid betyr aktiv involvering fra alle elever hele veien. Sagt med andre ord handler det om å utnytte potensialet som ligger i at elevene kan lære av hverandre.

Les også: Praktiske arbeidsformer i norskfaget

Konsekvensene av samarbeidslæring er dokumentert i forskning gjennom flere tiår hvor tendensen viser at det er stor kraft i denne måten å legge til rette for læring på (Johnson & Johnson, 2008, Kagan, 2009, Slavin, 2010, Hattie, 2013, Mitchell, 2014).

Det er fire grunnprinsipper som styrer dette, blant annet positiv gjensidig avhengighet. Disse styrer hvordan læreren organiserer og jobber med denne metoden opp mot elever.

Tydelig lærerstyring

Samarbeidslæring skiller seg videre fra andre typer gruppearbeid, ved å være tydelig lærerstyrt. Læreren skal ved hjelp av strukturene, sørge for at hver elev bidrar til at hele gruppen lærer.

I skolen har vi hatt en tendens til å tenke på undervisningen som enten lærerstyrt eller elevsentrert. Innenfor samarbeidslæring er undervisningen fortsatt lærerstyrt, men innholdet og læringsaktivitetene er elevsentrert. På denne måten kan strukturer og faglig sosial læring eksistere sammen. Samarbeidslæring er et mulighetsrom for danning.

Framover trenger vi å bygge robuste og gode læringsmiljø i skolen hvor elevenes motivasjon og engasjement er drivkrefter for læreprosesser.

Som lærer, rektor og lærerutdanner har jeg i flere år jobbet med samarbeidslæring, og jeg har sett hvordan samarbeidslæring har skapt større evne til problemløsning og kritisk tenkning i elevgrupper. Det har også alltid føltes meningsfylt og riktig å hjelpe og veilede unge mennesker til å utvikle gode måter å samarbeide på. Vi må lære elevene hvordan man lærer i et gruppearbeid, og da må vi lære dem å samarbeide.

Det er i klasserommet det hele må starte, for en del av livsmestringsoppdraget framover blir å gi elever samarbeidskompetanse som ruster dem til å fungere i samspill med andre og i møte med en kompleks verden. Forskning (Hattie, 2009 m fl.) viser at lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring.

Og i den sammenheng kan samarbeidslæring være en av flere undervisningsmetoder læreren fritt kan benytte seg av noen timer i uken for å skape mer elevaktivitet, motivasjon for læring og et inkluderende læringsmiljø i tråd med Fagfornyelsen. Gøy er det også!