Overdreven PC-bruk i skolen

Her befinner Norge seg i tet-skiktet i Europa. De fleste teorifag er nå ”komputerisert”.

Som pensjonist har jeg vært vikar i språkfag og opplevd at elevene satt og gjemte seg bak oppslåtte ”laptops” i timen. Da jeg i første time ba dem sette dem ned på gulvet, protesterte de og sa at de brukte dem til å ta notater med.

Da jeg etter en stund tok meg en runde i klassen for å se hva de hadde skrevet ned, ble de fleste skjermene svarte.  Men det viste seg at noen, som ikke hadde vært kjappe nok til å slå av skjermen, holdt på med helt andre ting, som for eksempel ”Facebook”.  Etter å ha sett hva som foregikk, beordret jeg selvsagt alle ”laptops” ned på gulvet - og fram med kladdebøkene.

De unge som nå tar artium har vokst opp med data og dataspill og er preget av det. De fleste elevene vet mer om data enn lærerne. Skolens satsing på data kan derfor sammenlignes med å slå inn åpne dører.

Men det er stadig grunn til å forundres over at data-entusiastene ikke vil gi seg. Det satses enorme beløp på anskaffelse av datamaskiner i skolene, penger som så visst kunne ha vært brukt til mer nødvendige formål, som opp-pussing av skoler, bedre utstyr til undervisning og en kraftig lønnsøkning for å sikre tilgangen på mange nok velkvalifiserte lærere. Det siste haster det med, siden det er for få yngre lærere som står klar til å overta etter de mange som snart går av med pensjon.

Dette gjelder særlig i realfag i videregående skoler. Det er der at norske elever hevder seg særlig dårlig internasjonalt og det er der svikten vil få de mest negative følger. Med de meget gode lønningene som dyktige realister kan få utenfor skolen, må lærergjerningen virke lite fristende.

Men det er å beklage at myndighetenes hårdnakkede vegring mot å heve lønningene(og fagforeningenes vegring mot lønnsforskjeller) kan få skjebnesvangre konsekvenser for vårt land.

I fremmedspråk kan man nok fortsette med å dekke over mangelen på kvalifiserte lærere ved utstrakt bruk av ukvalifiserte lærere - og ved å slutte med å tilby undervisning i andre fremmedspråk enn engelsk.  Av hensyn til Norges forbindelser med andre land enn de engelskspråklige, burde gjøre to fremmedspråk være obligatoriske, både i ungdomsskolen og i videregående skole på allmennfaglig studieretning.

 Dette er både et spørsmål om økonomi, en langsiktig satsing på lærerutdanningen og bedre arbeidsforhold generelt. Det betyr at her må det gjøres noe med en gang.

Men her har skolemyndighetene valgt å satse på dataopplæring – til fortrengsel for viktigere oppgaver. Dette er ille nok. Men det verste er hva det gjør med barn og unge som bruker mange timer hver dag på data og andre ”sosiale medier”.  I følge professor og hjerneforsker Susan Greenfield, utvikler hjernen hos barn og unge seg annerledes enn det våre hjerner gjorde.

De unges sosiale intelligens kan bli svekket, samspillet med mennesker, evnen til abstrakt tenkning og evnen til å se ting i sammenheng og over tid kan svekkes. Tidsperspektiv og refleksjon er nærmest fraværende. Det blir fare for at barn ikke utvikler evnen til å se sammenhenger eller forstå en kontekst, innsikt og fortolkning.

Å tro at mange timer om dagen foran en PC-skjerm ikke påvirker de unges utvikling er i beste fall naivt.

Ikke minst ved prosjektoppgaver er det vanlig at elevene bruker data. De søker på nettet for å finne fakta som de fleste skriver ned ukritisk og uten å forstå det de skriver. Wikipedia, som er en meget brukt kilde, er for eksempel ingen lærebok og forfatterne er ikke pedagoger. De beste lærebøkene derimot er skrevet av erfarne lærere som forstår elevenes forklaringsbehov og som framstiller en sak på en logisk sammenhengende måte.

Dessverre er det ikke vanlig at elevene bruker lærebøkene som kildemateriale. Så blir resultatet også deretter. Jeg drev i mange år med prosjektarbeid og brukte lang til på å forklare elevene hvordan de måtte arbeide – og hva de for all del måtte unngå, bl.a. å skrive av tekster de ikke hadde forstått.

For de fleste elevers vedkommende var det som å snakke til veggen. De ble ikke en gang flaue over at de ikke greide å forklare det de utga for sitt eget åndsverk.

Mitt spørsmål er hvor lang tid det skal gå før skolepolitikerne kan innse at de bør nedtone datainnsatsen i skolen. Eller er det gått prestisje i saken?