Ordførere på vann og brød

Den økonomiske krisen i norske kommuner er tema i norske medier hver eneste dag. Vi hører og leser om kommuner som i løpet av noen få måneder må kutte budsjettet med 30, 50 eller 100 millioner kroner. Det får store konsekvenser for det offentlige velferdstilbudet, ikke minst i forhold til barn og unge. På vårparten var det mye oppmerksomhet om situasjonen i Vardø hvor politikerne la ned vervene sine i protest, men dette handler ikke bare om Finnmark, om Nord-Norge eller andre landsdeler - situasjonen er stort sett like begredelig over hele vårt olje- og gassrike Norge. I forrige uke sa ordføreren i Sørum i Akershus at han er villig til å gå i fengsel som en markering overfor sentrale myndigheter.
 
Sørum er en av åtte kommuner som er i gang med en aksjon som innebærer boikott av statlige pålegg. De sender blant annet ikke inn statistikk, og kommer heller ikke med respons på statlige høringsrunder. I Sørum nekter de også betale arbeidsgiveravgift og pensjonspremiene for lærerne. Ordfører Hans Marius Johnsen sier til Klassekampen at kommunene de siste årene har opplevd en mer og mer grell kontrast mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. Fra 1990 til i fjor økte det private forbruket med 32 prosent, i samme periode økte de frie inntektene til kommunene med bare 1,6 prosent. - Denne politikken kan drive fram en privatiseringsbølge over landet, frykter Arbeiderparti-ordføreren i Sørum.
 
Den privatiseringsbølgen har allerede pågått en god stund, uavhengig av om de borgerlige partiene eller Arbeiderpartiet har sittet med regjeringsmakten. Oppskriften har stort sett vært den samme, å kutte så mye i offentlige budsjetter at lokalpolitikere og folk flest tvinges til å vurdere andre alternativer. Rundt halvparten av barnehagene her i landet er allerede private, nå er turen kommet til skolesektoren og annen offentlig virksomhet. De som ivrer mest for privatisering, prøver å markedsføre det ved å snakke om demokrati og valgfrihet. Problemet er at valgfriheten blir lite reell for de fleste, det er de mest ressurssterke som blir vinnerne. I stedet for å sørge for et godt og likeverdig tilbud til alle, blir det heller etablert A-, B- og C-lag. Det rimer dårlig med den fellesskapstenkningen som det har vært stor oppslutning om i mange tiår.
 
Over hele landet er det aksjoner i gang med noenlunde samme utgangspunkt: Velferd, demokrati og kommuneøkonomi. I Overhalla i Nord-Trøndelag er det et stort folkemøte 9. september med lokallaget av Utdanningsforbundet som primus motor. Til folkemøtet kommer det også flere stortingsrepresentanter, og forhåpentlig også en representant fra regjeringen. Det de sentrale politikerne bør få med seg, er at folk i både Overhalla og ellers er opprørt over den politikken som blir ført. De er lei av å høre om statsministerens og finansministerens bekymringer om rentenivået, når det faktisk finnes flere hundre milliarder kroner på bok og de uløste oppgavene står i kø. Rentenivået ser det ikke ut til at de kan eller vil gjøre noe med uansett, men kommuneøkonomien må de gjøre noe med. Ellers er vi redd for at flere enn ordføreren i Sørum kan havne i fengsel.