Motstand

Dette er en bok i en serie vitenskapelige antologier og retter seg i første rekke til en lesergruppe innenfor forskningsfeltet barnehagepedagogikk. Intensjonen er å bringe inn tanker som kan påvirke fagfeltet med nye ideer og utvikling. Boken er en samling kapitler med bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, som viser at et bredt forskningsfelt er inkludert.

Motstandsfelt

Barnehagen omtalt som motstandsfelt er et nytt område. For skolen er ikke motstand et nytt begrep, særlig i tilknytning til ungdom og deres aldersmessige naturlige opposisjon. Men å forstå begrepet inn i en barnehagekontekst er nytt. Her antydes det at en revurdering av hvordan voksne tolker barns uttrykk, kan være på trappene. Kan barns handlinger utfordre voksnes forståelse og være noe annet enn det de umiddelbart blir tolket som? Filosofen Michel Foucaults utsagn om at der det er makt, er det også motstand, setter et perspektiv her. Den asymmetriske fordeling av makt som automatisk oppstår når voksne og barn er sammen, bør ikke glemmes. John Dewey beskriver motstand som møtested mellom individ og fellesskap, og ser at endring ligger i den kommunikasjonen som oppstår i brytningen.

Pedagoger som gir etter

Pedagogens eller den voksnes rolle blir sett på i forhold til barn. Det er klart at for voksne er ikke alt barna finner på, like ønskelig. Barn kan synes det er ustyrtelig morsomt å kaste mat rundt seg, selv om voksne gir tydelig uttrykk for at det ikke er morsomt. Ser vi motstanden her? Og ler vi ikke alle av klovnene som kaster kake i fjeset på noen? Pedagoger som tillater for mye, blir fort gjenstand for kritikk fra egne rekker. Hvorfor er det provoserende at voksne tillater barn å bryte regler?

Barns nei

Hvordan uttrykker barn sine nei? Og hvorfor? Et godt eksempel er fireåringen (s. 73) som aller helst vil leke. Det å være fokusert på lek bør regnes som et sunnhetstegn hos en fireåring. Lek er det viktigste barn i den aldersgruppen kan delta i. Her er gode narrativer som viser hverdagssituasjoner. Å kunne si nei kan være viktig å lære seg for et livsløp. Berit Bae viser et viktig perspektiv – barn gjør motstand fordi det er morsomt. Kan barns motstand være et ønske om at vi stopper opp og ler litt sammen?

Avsluttende kommentar

Som leser med bakgrunn i forskning opplever jeg boken som et forfriskende pust inn i barnehagen. Ikke minst bringer den en vinkling som kan gi grunnlag for mange gode diskusjoner og aha-opplevelser når det gjelder å forstå barn, deres uttrykk og handlinger. Men jeg stiller meg tvilende til at boken kun har interesse for forskningsfeltet. Tvert om opplever jeg boken som svært tilgjengelig, både språklig og temamessig, for barnehagelærere og andre med pedagogisk bakgrunn. Det er mye i boken som vil anspore til tanker og refleksjoner i en hverdag der man er direkte i kontakt med barn. Ikke minst det lekne elementet som finnes i motstand – det vokser vi aldri fra!

Kirsten Flaten er dosent ved Høgskulen på Vestlandet.