Kaninene synger i mørket

Kaninene synger i mørket
av Klaus Hagerup
Illustratør: Thore Hansen
344 sider, 225 kroner
Aschehoug forlag

I vår Harry Potter-tid representerer "Kaninene synger i mørket" en snill fantasiverden. Boka er i slekt med Beatrix Potter-bøkene, men mest med "Alice i underverdenen" av Lewis Carroll, som det refereres mye til. "Kaninene synger i mørket" handler om Else, onkel Robert, katten Dingo og mange fantasidyr i en fantasiverden, lokalisert til strøk rundt Oxford i England.
Else bor i Norge sammen med foreldre som bare holder sammen for hennes skyld. Det skaper ingen god stemning, og Else foretrekker bøkenes verden. I sommerferien får Else reise med onkel Robert til England "fordi mamma og pappa synes jeg har godt av å komme ut i virkeligheten" som Else selv forklarer. Onkel Robert er opptatt av boka "Alice i underverdenen". Han påstår han er i slekt med forfatteren av denne boka. Det skal vel forklare hans livlige fantasi og popularitet hos Else. I sin ungdom studerte han i Oxford og var en sprinter som ble nest best i konkurranser. Som 73-åring ønsker han revansj. Han veier 150 kg og jogger i rød treningsdrakt. Else må klare seg mye på egen hånd, men føler et ansvar for denne ærekjære onkelen.

Hun blir innblandet i en regatta i roing mellom studentene i Oxford og Cambridge. Disse er forkledde fugler med kraftige vinger. Bare en er menneske. Han blir hennes gode venn. I boka møter vi blant annet en syklende kanin, en flygende hund, en talende plante med mer. I bakgrunnen er engstelsen for onkel Robert som endelig skal løpe om kapp med en kraftig hest som skjuler at han er onkel Roberts gamle konkurrent. God hjelp og støtte finner Else i rim uten avsender som hun stadig finner når det røyner på.

I boka filosoferes det over fantasien og dens grunnlag for oppfinnelser og oppdagelser. Det filosoferes også over tiden og det som blir husket. Jeg tar med et eksempel:
"I tårehavets strie strøm der flyter det en sommerdrøm/Og vi får aldri svar på hvorfor luften er så klar/og hvem vi er og hvem vi var/Et ekko gjennom tiden: Hør/vi lever nå, slik alle gjør/snart lever vi bestandig før/snart er vårt eventyr forbi/En gang skal noen andre si: / Der hvor de svømte, svømmer vi." En minnes uvilkårlig tittelen på en tidligere bok av Klaus Hagerup: "i dag var i går i morgen".

"Alice i underverdenen" er boka som danner bakgrunn for "Kaninene synger i mørket". I Lewis Carrolls tid kunne ikke en forfatter fantasere slik uten å være forankret i virkeligheten. Alice våkner derfor opp av en drøm hun forteller videre til storesøster. I vår tid behøver ikke Klaus Hagerup ty til slike grep. Vi godtar historien som den er. Den kan ligne på en drøm med sin egen logikk.
Boka virker tykk og omfattende. Den har mange sider, men består av mange korte linjer med rim, regler og merkelige dialoger. Thore Hansens detaljerte og fantasifulle tegninger passer godt til innholdet.