Begripelig om tidevann

Flo og fjære
Av Bjørn Gjevik 
352 sider
Farleia Forlag

I læreplanen for geografi i videregående skole leser vi at eleven blant annet skal ”kunne gjøre greie for havstrømmer”. Til disse hører tidevannsstrømmene. Alle som bor ved kysten har erfart at det skifter mellom flo og fjære. Imidlertid varierer havnivået mellom de to ytterpunktene alt etter hvor en bor i landet. I Jøssingfjord i Rogaland endres knapt havnivået gjennom døgnet. Den andre ytterligheten finner vi i Øst-Finnmark – der kan forskjellen være nesten fire meter! Gjeviks bok er et resultat av mange forskningsprosjekter omkring tidevann, bølger og strømforhold i havet.

”Alle” vet at det er månen og sola som er opphavet til tidevann, men hvorfor får vi noen ganger springflo, og nippflo til andre tider? Boka lærer oss hvordan jordas avstand fra månen og fra sola varierer gjennom året, noe som har betydning for hvor stor tidevannsforskjellen blir.

Hvorfor er det nesten ikke forskjell på flo og fjære i Sørvest-Norge? Gjevik forklarer dette gjennom instruktive kart. Hovedbølgen mot nord kommer inn i Norskehavet mellom Island og Skottland. En bølge kommer gjennom Den engelske kanal og inn i Nordsjøen. Den går nordover langs den nederlandske og danske kysten og runder Lindesnes på vei videre nordover og ut i Nordsjøen. Her møter den imidlertid ei grein av hovedbølgen som kommer inn i Nordsjøen fra nord. De to bølgene er nær i motsatt fase – noe som betyr at de opphever hverandre. Derfor de små tidevannsforskjellene i Sørvest-Norge.

Tidevannsbølgen mister fart når den kommer inn i det grunne Barentshavet, og vannet vil da bli presset til værs. Tidevannsforskjell blir derfor stor.

Langs norskekysten beveger tidevannsbølgene seg 100 meter i sekunder (m/s), mens de i grunnere områder går saktere – i Nordsjøen 20–30 m/s og i Barentshavet 40–50 m/s. Mens farta til selve vannstrømmen ute på kontinentalsokkelen er oftest bare 10–20 cm/s.

Jordskorpa er elastisk. Sol og måne drar både på det flytende inne i jordkloden og på det faste ytre skallet. Utbulingen kan være opptil 40–50 centimeter. Dette fenomenet går under navnet tidejord – i hverdagen merker vi det ikke.

Hva gjør issmelting med havnivået? Gjeving skriver at det ikke er beviselige tegn på at havnivået har steget på grunn av issmelting og oppvarming. ”Det påhviler klimaforskere og journalister et betydelig ansvar å formidle et nyansert og korrekt bilde av hvor store og raske stigninger i havnivået vi kan vente oss.” Han mener at Grønlandsisen må reduseres seks ganger raskere enn i dag for å kompensere landhevingen i indre Oslofjord. Det vil ta to tusen år før innlandsisen på Grønland forsvinner. For å si noe sikkert om havnivået må en ha lange måleserier på 80–100 år.

Boka har mange instruktive illustrasjoner. Den har et eget tillegg for dem som vil ha innblikk i fysikkens lover. Ei ordliste med forklaring av sentrale begreper er også med, til like med ei lang liste med nettsteder om bokas tema, de er henvist til i den løpende teksten. Med andre ord ei nyttig bruksbok i skolen. Kanskje burde de litt mer krevende deler av teksten merkes, for det vil gjøre at menigmann ikke frustreres av slike passasjer, som det fins noen av.