Om fag og timefordeling

Så skjer det samme igjen.
Alle var helt enige om at dersom samfunnet ikke gjør noe, vil det fysiske forfallet i Norge fortsette. Alle var enige om at skolen er en egnet arena for å gi ungdommene kunnskaper, erfaringer og motivasjon til å kunne ta vare på sin fysiske helse resten av livet.
 
I forrige stortingsperiode var alt gjort klart, alle hadde fått uttalt seg og det var enighet om at området fysisk helse skulle styrkes som felles allment fag. Men så ble det regjeringsskifte!
 
Plutselig var det andre områder som var viktigere! Noen internasjonale undersøkelser viste at norske skolebarn ikke lå på topp når det gjaldt lesing, skriving, språk og matematikk! I og med dette, mener den nåværende regjeringen at disse områdene må styrkes, slik at norske elever kommer høyere på listen!!
 
Og løsningen; vi øker antall obligatoriske undervisningstimer i de aktuelle fagene!  Men da blir det jo ingen plass for det faget som tidligere var så viktig, nemlig den fysiske helsen.
 
Derfor ofrer vi dette faget, igjen!
 
Nøyaktig slik som Gudmund Hernes gjorde i 1994 da han mente det var så viktig at alle fikk obligatorisk dataopplæring. Nå, imidlertid, viser det seg at det var visst ikke så viktig med dette faget allikevel, så nå fjernes den obligatoriske undervisningen i data. Det ble visst litt feil i 1994! (Hernes hadde kanskje ikke gjort den feilen dersom han var helseminister først og undervisningsminister etterpå!)
 
Den feilen gjorde at fysisk aktivitet ble nedprioritert. Antall timer ble redusert! Senere har man, som tidligere nevnt, funnet ut at den allmenne opplæringen i fysisk aktivitet er viktig.
 
Men ikke viktig nok! Blant annet matematikk er viktigere! Derfor økes den obligatoriske undervisningen i dette faget. Er det en mulighet for at man senere finner ut at det var en aldri så liten feil å tvinge alle gjennom mer matematikk? Kanskje det viser seg at strykprosenten i faget dermed øker?
 
De elevene som så vidt klarer den obligatoriske matematikken det første året, skal altså slite seg gjennom enda ett år med faget. Det blir elevene sikkert så glade for, at de også velger matematikk det tredje året og matematiske fag ved den høyere utdanningen!  Er det slik regjeringen tenker?
 
Har departementet vurdert andre metoder, for eksempel å motivere de elevene som har talent i faget til å fortsette med det? Kanskje noe av motivasjonen for faget forsvinner allerede i grunnskolen? Kan det for eksempel gjøres noe der slik at de talentfulle elevene selv velger den mest avanserte matematikken i den videregående opplæringen?
 
Jeg synes de løsningene Kristin Clemet foreslår, er naivt enkle!
 
Det hadde vært interessant å se hva internasjonale undersøkelser sier om den fysiske helsen blant befolkningen i Norge. Jeg lurer på hvilke strakstiltak Kristin Clemet da ville kommet med?
 
Alle vet at før eller siden må noe gjøres. Dagens regjering er jo så opptatt av økonomi. Kanskje når utgiftene til behandling av livsstilsykdommer blir uholdbare, (og de øker) da kan hende dagens regjering forstår at man må legge mer vekt på forebygging enn det som gjøres i dag. Man vet aldri hva Clemet finner på!