Annonse

Innvandrerungdom velger mindre kjønnstradisjonelt når de velger utdanning, sier ny rapport. Illustrasjonfoto: Bo Mathisen

Ungdom med innvandrerbakgrunn velger mindre kjønnstradisjonelle utdanningsløp

Ifølge en fersk rapport er fremdeles stor forskjell i hvilke utdanninger og yrker gutter og jenter velger. Men ungdom med innvandrerbakgrunn er mindre kjønnstradisjonelle.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Ifølge en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning jobber bare 15 prosent av norske arbeidstakere i yrker hvor det er om lag like mange menn som kvinner, et tegn på at ungdom fremdeles velger kjønnstradisjonelt når det kommer til utdanningsløp og yrke. Unntakene er ungdom i store byer, og ungdommer av  innvandrerbakgrunn. 

– De få studiene vi har på dette viser en tendens til at ungdom med innvandrerbakgrunn velger mindre kjønnstradisjonelt. Blant annet ser vi at guttene i den gruppen oftere velger helse- og oppvekstfag på videregående, og helseprofesjoner på universitetsnivå, enn etnisk norske gutter, forteller forskningsleder Liza Reisel.

– Vi ser dessuten indikasjoner på at det er mindre kjønndelte valg i de store byene. Det kan henge sammen med arbeidsmarkedet som finnes på ulike steder, men også at de som bor i sentrale strøk har en noe mindre tradisjonell forståelse av kjønnsroller. 

 

Utvalgsrapport i høst

Rapporten oppsummerer hva forskningen sier om kjønnsdelingen i utdanning og arbeid og legges frem som en del av kunnskapsgrunnlaget for regjeringens #UngIDag-utvalg. Utvalget skal i høst komme med sine forslag til hvordan man kan møte likestillingsutfordringene i barn og unges hverdag. 

– Mye av forskningen som er gjort på utdanningsvalg har fokusert på gutters og jenters personlige preferanser, evner og interesser. Men så kan man spørre seg om hvor knyttet det er til andre, mer overbyggende faktorer som samfunnets organisering, arbeidsmarked og familiebakgrunn, sier Reisel. 

– I den sosialpsykologiske litteraturen peker man på at barn tidlig utvikler en kjønnsidentitet og en forståelse av hvordan samfunnet fungerer og hvem som gjør hva. Det mener man får en betydning for hva man selv velger å gjøre som voksen, forklarer hun. 

 

Nybø vil ha flere menn til lærerutdanningene

I en fersk pressemelding fra Kunnskapsdepartementet problematiserer minister for forskning- og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), at for få menn søker seg til læreryrket. 

–  Selv om det over tid har vært en liten økning i andelen mannlige søkere så er bare én av fire lærere menn. Vi må rekruttere både flere menn og flere med innvandrerbakgrunn. Jeg mener det er viktig at elevene møter et lærerkorps som speiler hele samfunnet, uttaler Nybø i pressemeldingen. 

Ifølge Reisel er det gjort noen tiltak for å få flere mannlige søkere med innvandrerbakgrunn nettopp til lærerutdanningene, men at man ikke kjenner effekten av disse. 

– Det hadde vært en fordel om flere av tiltakene som gjøres var koordinert, og mer systematiske, slik at man kan undesøke hva som faktisk fungerer, sier hun. 

 

Kjønnsdelt på yrkesfag

En annen av årsakene til kjønnsdelte utdanningsløp er ifølge rapporten fra Samfunnsforskning, at den norske skolemodellen tilbyr så pass mange yrkesfaglige program. Hele 86 prosent av elevene på yrkesfag går på et utdanningsprogram med mindre enn 40 prosent av ett kjønn. Og bare ett av de guttedominerte utdanningsprogrammene, service og samferdsel, har en jenteandel på over 10 prosent, heter det i rapporten. 

På de jentedominerte yrkesfagutdanningene er gutteandelen i underkant av 20 prosent. Her har imidlertid andelen økt betraktelig det siste tiåret. På helse- og oppvekstfag har andelen gutter gått opp fra 12 prosent i 2010 til nesten 20 prosent i 2018.

– Løsningen må være å få jenter til å velge guttedominerte yrkesfag. Det må være et innsatsområde fremover. Da må man gjøre alle yrkesfagene attraktive for begge kjønn, sier forskningsleder Liza Reisel. 

 

 

 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!