Annonse

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ser fram mot diskusjoner i barnehagsektoren etter å ha mottatt rapporten fra leder av ekstpertutvalget, Kjetil Børhaug (t.h.). Foto: Jørgen Jelstad.

10 punkter fra ekspertenes rapport om barnehagelærerne

Steffen Handal håper rapporten bidrar til å heve statusen til barnehagelærerne som en sentral del av velferdsstaten.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra Høyre kom smilende inn glassdøren foran de mange fremmøtte i Kunnskapsdepartementet. I hånden skulle han snart få bære med seg en 300 siders tung rapport merket «Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen».

– Det ville være lite kunnskapsbasert om jeg, fem minutter etter å ha fått rapporten, skulle konkludere på alle innspill, sier Sanner til Utdanning etter å ha fått presentert hundrevis av sider på ti minutter.

– Kan du love at barnehagelærerne vil merke at kunnskapsministeren har fått denne rapporten?

– Det vil de gjøre, men det er viktig at det ikke bare er departementet med fagfolk og politikere som leser og tenker ut hva vi skal gjøre. Nå må vi ha gode faglige diskusjoner i sektoren for å bli enige om hva som skal være veien videre. Det vil ikke være snakk om én reform eller ett tiltak. Barnehagesektoren er på rett vei, og vi skal fortsette å heve kvaliteten i barnehagene. Dette gir et godt grunnlag for å gå videre med det, sier Sanner.

 

– For lite forskning

Så hva er status for fremtidens barnehagelærer?

– Den fremtidige utviklingen er et spørsmål om veivalg, og det er ikke gitt hva som er faglig riktig, sa leder for ekspertgruppen, Kjetil Børhaug, som er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsutvikling ved Universitetet i Bergen.

Han pekte på at det på mange områder i barnehagesektoren finnes merkelig lite dokumentasjon og forskning.

– Det er påfallende hvor mye vi ikke vet så mye om, for eksempel knyttet til arbeidet med omsorg, sa Børhaug.

Les også: Første Stegs intervju med to av medlemmene i ekspertutvalget.

 

10 punkter

Han la fram ti punkter for fremtiden som utvalget har pekt på.

1. Man bør videreføre en helhetlig pedagogisk tilnærming, men samtidig legge til rette for mer målrettet utforskning. «Forskningen tyder på at den helhetlige pedagogikken kan tendere noe langt i retning av det fleksible og umiddelbare, og mot det individuelle. Den helhetlige tilnærmingen bør derfor styrkes og tilføres noen elementer som kan gjøre den mer intendert og systematisk», ifølge rapporten.

2. Det er stort behov for mer forskning, og på mange områder mangler det mye for å kunne si noe sikkert.

3. Barnehagelærerutdanningen må vurderes på nytt, blant annet må man se på styrking av pedagogikken.

4. Tidlig innsats og samordning mellom skole og barnehage vil være viktig. Kommunene har ansvaret for å gjennomføre, og det stiller krav til deres kapasitet og kompetanse.

5. Eierne er i ferd med å få en veldig sentral rolle også i faglige og pedagogiske spørsmål. Det øker behovet for faglig og profesjonell kompetanse hos eierne.

6. Hvis de små eierne og små barnehagene fortsatt skal ha en plass i sektoren, bør man få på plass en samarbeidsordning med kommunene der det er ønskelig.

7. Tilsynsordningen bør i større grad knyttes til fylkesmennene, ettersom det kommunale tilsynet med barnehagene har åpenbare legitimitetsproblemer.

8. Det er nødvendig å styrke ledelsen i barnehagene, for eksempel gjennom masterkrav for styrere.

9. Sikre at barnehagene har nok bemanning. Utvalget mener de nye bemannings- og pedagognormene er konstruktive, men at man bør vurdere ordninger som sikrer at normene faktisk gjennomføres og er operative store deler av dagen. Hvis ikke, vil det undergrave legitimiteten til normene.

10. Rollen til de pedagogiske lederne er omdefinert som en følge av ny rammeplan, bemanningsnormer og lovverk. De pedagogiske lederne har falt i hierarkiet og fått ansvar for ganske små barnegrupper, noe som ifølge ekspertutvalgets leder er «en mye større endring enn mange har tatt innover seg». Utvalget peker på at det gir behov for teamledelse på nivået over de pedagogiske lederne, og disse teamlederne må også være omfattet av utdanningskrav.

 

Savner den etiske plattformen

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener bemanningen er det viktigste man kan gjøre noe med på kort sikt.

– Dette utvalget, som mange andre, peker på det samme én gang til. Vi trenger å styrke pedagognormen og bemanningsnormen, sier Handal og støtter utvalget i at man må sørge for at normene faktisk blir fulgt ute i kommuner og barnehager.

– Er det noe du savner i rapporten?

– Jeg synes det er synd at de ikke ser på lærerprofesjonens etiske plattform, for den er viktig for mange i profesjonen. Hvordan blir den brukt, er den til støtte i jobben og kan den være med å utvikle barnehagesektoren? Det er en stor mangel i rapporten, sier Handal.

Han roser utvalget for at de understreker behovet for en helhetlig pedagogisk tilnærming. Samtidig er han litt bekymret for den delen som omhandler lekens rolle.

– Jeg frykter at betydningen av lekens egenverdi kan bli litt borte i arbeidet med systematikk. Utvalget kunne vært enda tydeligere på behovet for å verne om leken som egenverdi, sier Handal.

 

– Bemanningsnormene må gjennomføres

Kunnskapsministeren fikk høre at det fortsatt mangler mye forskning og kunnskap på barnehagefeltet.

– Er det vanskelig å være styrende politiker når vi mangler kunnskap?

– Det er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag, og denne rapporten bidrar til det. Samtidig sier den også noe om hvor det trengs mer forskning. I en sektor i rivende utvikling er det ikke unaturlig at man har behov for stadig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, sier Sanner til Utdanning.

– Steffen Handal peker på at mange av disse anbefalingene også er gitt tidligere, blant annet knyttet til økt bemanning. Går det for sakte med å utvikle kvaliteten i barnehagesektoren?

– Det er også mange som mener det går altfor fort. Vi har fått mange klager på at ny bemanningsnorm og pedagognorm har kommet for raskt, blant annet har Oslo kommune søkt om unntak.

– Men det er vel eierne som klager på at det går for fort, ikke barnehagelærerne?

– Ja, det er klart. Barnehagelærerne vil gjerne det skal gå enda raskere. Vårt ansvar er at kommuner og barnehager ikke blir hengende etter. Vi må sørge for at de normene som er innført gjennomføres. Så er det eiernes ansvar å sørge for at de har et forsvarlig nivå på bemanning og kompetanse gjennom hele dagen, sier Sanner.

Les også: – Flere barnehagelærere bør ha master.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!