Annonse
Rita Helgesen, leder i Norsk lektorlag, (til høyre) ba om vitenskapelige bevis for at pedagogikkfaget virker. I panelet, professor Thor André Skrefsrud fra Høgskolen i Hedmark, professor Peder Haug fra Høgskskulen i Volda, professor Andreas Lund fra Universitetet i Oslo og professor Hilde Sollid fra UiT Norges arktiske universitet. Foto: Marianne Ruud
Rita Helgesen, leder i Norsk lektorlag, (til høyre) ba om vitenskapelige bevis for at pedagogikkfaget virker. I panelet, professor Thor André Skrefsrud fra Høgskolen i Hedmark, professor Peder Haug fra Høgskskulen i Volda, professor Andreas Lund fra Universitetet i Oslo og professor Hilde Sollid fra UiT Norges arktiske universitet. Foto: Marianne Ruud

Uenige om pedagogikkfaget bør erstattes med profesjonsfag

Hvis pedagogikkfaget forsvinner, brytes båndene til lærerutdanningens vitenskapstradisjon, mener professor Peder Haug. Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen er uenig.

Annonse

Fra og med 2017 skal grunnskolelærerutdanningene utvides til fem år. Kunnskapsdepartementet har derfor sendt på høring forslag til rammeplaner for de to nye masterutdanningene, grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn.

I rammeplanen foreslås det at faget pedagogikk i lærerutdanningen erstattes av «profesjonsfag». Lærerne skal bli profesjonsutøvere, ikke pedagoger. Det har provosert mange av dem som underviser i og forsker på pedagogikkfaget.

Derfor var det fullt hus på Litteraturhuset i Oslo da Høgskolen i Hedmark, den 2. mars, inviterte til konferanse om pedagogikkfagets plass i den framtidige lærerutdanningen. Mot slutten av dagen ble det vedtatt å lage et opprop til støtte for pedagogikkfaget.

 

 

Debatterte pedagogikk eller fag

Ett av temaene som ble debattert på konferansen var om det er et motsetningsforhold mellom en faglig flink lærer og en god pedagog.

– Kan dere føre vitenskapelige bevis for at pedagogikkfaget har betydning for hvor godt elevene klarer seg på skolen, spurte Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen under paneldebatten.

– Pedagogikkfaget har verken fått slutt på mobbing, atferdsproblemer eller frafall, la hun til.

– En god lærerutdanning består ikke av enten fag eller pedagogikk. Den består av begge deler. Pedagogikkfaget er limet i lærerutdanningen, sa Peder Haug som er professor ved Høgskulen i Volda.

Peder Haug mener det å erstatte pedagogikkfaget med profesjonsfag kan bidra til å svekke lærernes faglige autonomi.

 

Sammenbindende fag først fjerde året

Mange av seminardeltakerne lot seg provosere da Helgesen forlangte vitenskapelige bevis for at pedagogikkfaget virker. Hun ble spurt om hun i det hele tatt har fulgt med på forskningsfeltet de siste årene. Helgesen på sin side sa at hun kun stilte spørsmålet fordi hun ønsker debatt.

– Vi har en felles målsetting om å gjøre skolen bedre for elevene, sa hun.

Seniorrådgiver Morten Solheim i Utdanningsforbundet og leder for pedagogstudentene Silje Marie Bentzen kom med korte innspill før paneldebatten. De er begge opptatt av at pedagogikkfaget fortsatt må ha en viktig plass i både lærer- og barnehagelærerutdanningene.

– Da jeg var fersk student, var også jeg usikker på hva jeg skulle med pedagogikkfaget. Det var først etter det fjerde studieåret, jeg så innholdet i lærerutdanningen samlet og da så jeg også betydningen av pedagogikkfaget som et sammenbindende fag, sa pedagogstudentenes leder.

 

Mangler profesjonsfaglig digital kompetanse

Professor Andreas Lund var opptatt av at de som velger lærerutdanning i framtiden vil ha behov for profesjonsfaglig digital kompetanse. Det må lærerutdanningene ruste seg for, hevdet han.

– Den profesjonsfaglige digitale kompetansen er svakt operasjonalisert både i lærerutdanningen og i profesjonsutøvelsen. Denne typen kompetanse er tilfeldig integrert og basert på ildsjeler, sa Lund.

Han mener også at denne formen for kompetanse har en lite utviklet faglig profil, samt at den har svak forankring i ledelsen både i lærerutdanningsinstitusjonene og i skolen.

– Når nykvalifiserte lærere ikke finner noen sammenheng mellom lærerutdanningen og profesjonsoppgavene, blir de selvlærte, sa Lund.

 

Mastergradsutdanningene i Tromsø har profesjonsfag

Professor Hilde Sollid fra UiT Norges arktiske universitet, fortalte om Pilot i Nord. Pilot i Nord er den nylig gjennomførte utprøvingen av de nye femårige mastergradsutdanningene for lærere i Tromsø.

Om begrunnelsen for å bytte ut navnet pedagogikkfag med profesjonsfag, sa hun:

– Vi bruker et nytt begrep på den profesjonsorienterte, ikke fagrettede delen, av utdanningen. Pedagogikknavnet er byttet ut for å markere at faget går utover vitenskapsfaget pedagogikk sine rammer. Politiske signaler går i samme retning og sier at pedagogikknavnet kan bli bytta ut med profesjonskunnskap, sa hun.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!