Ny læreplan for minoritetsspråklige elever

Gode norskferdigheter er en forutsetning for å lykkes i skolearbeidet, senere studier og deltakelse i arbeidsliv. Derfor er det er bekymringsfullt når forskning viser at minoritetsspråklige elever har dårligere læringsutbytte generelt og oftere avbryter videregående opplæring. Mange av disse elevene har imidlertid sterk motivasjon og  positive holdninger til skolen. Skoler som lykkes, er skoler som setter klare mål og prioriterer tilpasset opplæring også for de minoritetsspråklige elevene.

Opplæringsloven sikrer minoritetsspråklige elevers rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig opplæring. Retten er ikke knyttet til en særskilt læreplan, men åpner for valgmuligheter slik at norskopplæringen kan tilpasses den enkelte elev.  Det er enighet i fagmiljøene om at særskilt norskopplæring er viktig for å gi minoritetsspråklige norskferdigheter slik at de kan dra nytte av ordinær undervisning. Det er ikke like stor enighet om hvordan særskilt norskopplæring bør organiseres, eller om dagens læreplan i norsk som andrespråk gir det beste grunnlaget for å lære norsk.

Dagens læreplan er årstrinnbasert og gjennomgående, det vil si at den beskriver kompetansemål helt fra første årstrinn til påbygging generell studiekompetanse.  Loven sier at særskilt norskopplæring skal være en overgangsordning til eleven har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring.  Undersøkelser viser imidlertid at mange minoritetsspråklige har fulgt læreplanen i norsk som andrespråk gjennom hele skolegangen, og at opplæringen i stor grad ikke har vært integrert i den øvrige opplæringen. Læreplanen, eller praktiseringen av læreplanen, kan dermed ha bidratt til å konservere en praksis som ikke fremmer inkludering og utvikling av gode språkferdigheter.

Regjeringen har derfor vedtatt at det skal utarbeides en ny læreplan i norsk for minoritetsspråklige elever. Planen skal hete Grunnleggende norsk for språklige minoriteter og skal tas i bruk fra skoleåret 2007-2008. Den skal være nivåbasert og kunne benyttes uavhengig av årstrinn. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig ferdighetsnivå i norsk, skal de gå over til ordinær læreplan for norsk. Det skal utarbeides kartleggingsverktøy for å vurdere elevenes språkferdigheter i norsk, og vi regner med at en nivåbasert plan vil gjøre det lettere å vurdere når overgangen bør skje.

Den nye planen forandrer ikke elevenes rett til særskilt norskopplæring. Fremdeles skal kommunene velge hvordan de vil organisere opplæringen.  Mange vil nok fortsatt gi  opplæring tilpasset den ordinære norskplanen.  Men den nye læreplanen i grunnleggende norsk vil være et alternativ, som sammen med kartleggingsverktøyet skal sikre overgangen til ordinær norskopplæring når eleven har gode nok norskferdigheter.

En ny læreplan gir ikke i seg selv bedre opplæring, men den kan legge til rette for det. God opplæring kan bare den enkelte lærer gi, men  viktig er også  ledelsens og de ansattes kompetanse og vilje til å strukturere og organisere opplæringen slik at alle elever får best mulig læringsutbytte. For å gi best mulig tilpasset norskopplæring for minoritetsspråklige elever, kreves det lærere med god kompetanse. Strategi for Kompetanseutvikling inngår som en del av Kunnskapsløftet og gjelder ledelsen ved den enkelte skole, personalet i grunnopplæringen og faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Kompetanseutvikling i opplæring i en flerkulturell skole inngår i denne strategien.

Vi har ikke råd til å mislykkes med inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i utdanning og arbeidsliv.  Den nye læreplanen i grunnleggende norsk blir ett av verktøyene for å få til det aller viktigste: Å gi alle elever muligheter til å lære å lese og skrive, slik at de har et språk de kan bruke og tilegne seg ny kunnskap med. Dette er regjeringens hovedanliggende.