Ny Giv – småpenger til storsatsing
Som så mange ganger før havner pengene hos prosjektledere, mens de som skal gjøre jobben, fylker, kommuner og skoler, må løse de nye oppgavene uten friske midler.
Høsten 2010 ble den nye nasjonale skolesatsinga Ny Giv lansert. Kort fortalt er prosjektets formål å øke den såkalte gjennomføringsgraden i videregående opplæring, slik at frafallsprosenten går ned. Styrking av grunnleggende ferdigheter hos svaktpresterende 10.-klassinger og oppfølging av frafallselever er to av hovedpilarene i prosjektet. "Gjennomføringsbarometeret", som er den statistiske biten av Ny Giv, skal vise om man lykkes i arbeidet å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring.
Ny Giv blir kalt en nasjonal dugnad. I en dugnad skal alle delta, og i dette tilfellet skal både stat, fylkeskommune og kommune bidra økonomisk. Vi setter spørsmålstegn ved fordelinga av utgiftene. Som så mange ganger før havner pengene hos prosjektledere, mens de som skal gjøre jobben, fylker, kommuner og skoler, må løse de nye oppgavene uten friske midler. Den statlige dugnadsbiten skulle være opplæringa av Ny Giv-lærere, 2 lærere ved hver skole. Skoleringa har vært gjennomført på Gardermoen. For mange betydde det lange og tidkrevende reiser. Da skulle man tro staten forholdt seg til regler for overtidsgodtgjøring, men nei. Den regninga måtte kommunen eller fylket betale. Det er også de som skal betale for nye rammetimer for Ny Giv-undervisning. Dette er deres andel i dugnadsarbeidet. Man skal finne løsninger lokalt, heter det. Hørt det før? Lokalt er det smått med friske penger, så løsninga blir å skjære ned på noe for å få plass til Ny Giv. Hvem er det da som driver dugnad? Det må vel være "normaleleven"? I tillegg pålegges skolens ledelse, som allerede har hendene fulle med administrering, mer arbeid. Timeplaner skal endres, og det skal ryddes tid og rom for Ny Giv, og implementeringa må planlegges og tas inn i fellestida. Ei utstrakt koordinering mellom faglærere, kontaktlærere og Ny Giv-lærere i grunnskole og videregående skole er også nødvendig. Her er det virkelig snakk om dugnadsarbeid! Og det går fort i svingene. I vårt område gikk skoleringa av administrasjon og lærere til dels samtidig med igangsettelse av Ny Giv-undervisning. Hvorfor så travelt?
Det sies at dugnadsånden er blitt svakere i de seinere åra. Den svekkes i individualismens tidsalder. Kan hende det, men viktige forutsetninger for dugnadsarbeid er å få folk tent på oppgaven og at arbeidet er godt organisert og planlagt. Det spørs om en interkommunal prosjektleder og et par skolerte Ny Giv-lærere på hver skole klarer å tenne oss andre. Det spørs også om viljen er sterkt nok til stede viss man må slåss om ressursene. Til slutt er det mange som er skeptiske til om Ny Giv er rett medisin. Tiltaket retter seg mot få elever, og kriteriene for utvelgelsen av hvilke elever som er i målgruppa, er skjønnmessig og variabel. Det er vanskelig å se at det såkalte gjennomføringsbarometeret skal kunne gi klare svar på hvorvidt Ny Giv fungerer eller ikke. Til det er prosjektet for lite enhetlig organisert, og for mye prega av billige løsninger. Den organisatoriske og økonomiske innsatsen står ikke i forhold til prestisjen i prosjektet.