Ny biografi om Helge Ingstad

I arbeidet med boka har han spurt datteren til Ingstad, Benedicte, om å få se farens dagbøker og annet kildemateriale. Hun arbeider med andre bindet av en biografi om faren. Hun ville derfor ikke gi Skarstein adgang til disse kildene.
– Derfor måtte jeg finne beretninger fra personer som var knyttet til begivenheter som Ingstad forteller om i sine bøker. Jeg har i den sammenheng funnet at det i noen tilfeller er en god del avvik mellom Ingstads beretninger og andre samtidige kilder, forteller han til Utdanning da forlaget Spartacus presenterte sin høstliste.
Blant annet mener Skarstein at Ingstad aldri fant de apacheindianerne han skriver om i ei av sine bøker. Ekteparet Stine og Helge Ingstad vakte også stor oppmerksomhet da de fant spor etter norrøne tufter på Newfoundland. Skarstein vil i boka dokumentere at kanadiske myndigheter ikke er enige i det som Ingstad skriver i tilknytning til disse funnene.

Skarstein har tidligere skrevet en biografi om geolog og polarforsker Adolf Hoel, som var blitt rektor ved det nazifiserte Universitetet i Oslo på det tidspunkt da det ble stengt i 1943.

Historie

Spartacus forlag utgir mange bøker om historie.
Thor Gotaas og Roger Kvarsvik har skrevet bok om hva som skjedde med norske sjøfolk etter det store børskrakket i 1929. Mange "strandet" i USA, der de samlet seg på ei søppelfylling ved Brooklyn, en bydel i New York. "Kolonien", som fikk navnet "Ørkenen Sur", hadde sin egen borgermester, frisør, pastor og til og med et eget forsamlingshus.

Kvinnene som opp gjennom tidene har valgt sjølivet som yrkesarena får nå sin historie. Det er Elisabeth Lønnå, forfatter og lektor i videregående skole, som har skrevet om "Sjøens kvinner". Hun har også berettet om de som satt alene hjemme. I boka får vi presentert historier som er hentet helt fra seilskutetida fram til i dag.

"Norgeshistorien" har Lars Borgersrud kalt den komprimerte formen på vår nasjons historie. Den er ordnet kronologisk. Borgersrud kommer også med boka "Vi er jo et militært parti", med undertittelen "Den norske militærfascismens historie". Forfatteren bringer her fram mye nytt fra militære og NS-arkiver.

Og forlaget har påbegynt en serie bøker om norske sagakonger. Den utgis i samarbeid med forlaget Saga. Denne høsten kommer bok om Harald Hårfagre (Torgrim Titlestad) og om Harald Hardråde (Halvor Tjønn).

Vi nevner også at Spartacus er i gang med å utgi Friedrich Nietzsches samlede verket. I høst kommer "Ecce Homo", "Den muntre vitenskapen", "Moralens genealogi" og "Tragedienes fødsel". Serien er redigert av Helge Jordheim

I romanen "Kaltenburg" skildrer Marcel Beyer hvordan livet artet seg for en ung gutt som mistet begge sine foreldre under bombingen av Dresden i krigens sluttfase. Her får vi nære skildringer av hvordan livet kunne arte seg bak jernteppet, og hvordan det endret seg etter murens fall.

I vår tid står fjernsynet sentralt når det gjelder politiske diskusjoner. Professor i journalistikk, Sigurd Allern, skriver i boka "Fjernsynsvalgkampen" hvordan program, deltakere og maktkampen har utviklet seg i mediet fra 1961 fram til fjorårets stortingsvalg.

Siviløkonomen Frode Fanebust kritiserer i boka "Selvbedraget. Norge og klimakrisen" både sin egen stand og norske politikere. Han opplever handlingslammelse og ansvarsfraskrivelse fra dem vi har valgt til å lede oss. Og han kritiserer de strategier de har valgt for å møte klimatrusselen. "Vi er langere av fossilt dop, med gassprisen som etisk retningslinje og oljeprisen som nordpunktet i vårt moralske kompass". Han mener at man i Norge har valgt fire feilaktige strategier for å møte klimatrusselen: 1) Store mål for langt fram i tid. 2) Teknologisk månelanding (som allerede er i ferd med å bli en krasjlanding), 3) kvotekjøp, et uoversiktlig system som er fullt av huller – det har liten betydning, 4) Vi går ut for å redde andre lands skoger. Eksempelvis har Guyana blitt lovet 250 millioner dollar for ikke å avskoge mer enn 0,45 prosent av regnskogen per år. I dag er avskogingen mye mindre, den ligger mellom 0,1 og 0,3 prosent årlig. Guyana vil derfor kunne få penger fra Norge selv om de øker avskogingen!

Historikeren Finn Olstad har i boka "Frihetens århundre" sett på hvem som i Norge har kjempet fram frihet på ulike områder, der noen "slag" er vunnet gjennom smertefull kamp. Han vil fortelle oss hvordan det tidligere har vært, og hvordan situasjonen er i dag. En slik oversikt kan være med på å sette dagsaktuelle debatter i et større perspektiv.

"Den vennlige vikingen" er tittelen på Jón Sigurdssons bok om alliansebygging i vikingtida. Vi har hatt den forestilling at det var makta som rådde den gangen. Forfatteren, som arbeider ved Universitetet i Oslo, får fram at like viktig var det å skaffe seg venner. Samfunnet var organisert gjennom vennskapsbånd og allianser. Gaver og gilder var viktige innslag her.

Fra forlaget ble det meldt at bøker man har gitt ut om språk, er blitt bestselgere. Nå følger Pax opp med Ola Wikanders bok "De indoeuropeiske språkenes historie". Det unge svenske språkgeniet (f. 1981) kom i fjor (i norsk oversettelse) med boka "I døde språks selskap".