Norsk skole per dags dato

Undertegnede har jobbet 14 år i skolen, på tre forskjellige skoler, i to kommuner. For tida jobber jeg på Øverbotn skole i Tranøy kommune.

Aldri har ressursmangelen vært større. Kommunen innførte kjøpestopp fra første skoledag, og skolen har kr 0 i ekskursjonsbudsjett. Elevene har fått en tur utenfor skolen, den var betalt av foreldrerådets arbeidsutvalg. Kommunen er i en svært vanskelig økonomisk situasjon, og har opparbeidet seg et underskudd på 11 millioner kroner. Forslag til neste års budsjett er å kutte 2,5 millioner over skolebudsjettet, og legge ned Øverbotn skole.

En skole som har et godt omdømme for sitt pedagogiske utviklingsarbeid. Blant annet har Øverbotn skole fått pris for dette av daværende statsråd Kristin Clemet. Seinest i vår hadde vi stortingspolitikere på besøk, med fiskeriminister Helga Pedersen i spissen. Der uttalte skolepolitiske talskvinne for SV Lena Jensen sitat: ”Øverbotn er et skoleeksempel for landets øvrige skoler.”

Får alle elevene like mye ressurser fra velferdsstaten? Etter min mening er det altfor store forskjeller fra fattige og rike kommuner. Jeg leste i en annonse, i ei avis, at Hammerfest kommune skal nå tilsette lærere til sine to nye skoler. Ifølge annonsen; sannsynligvis to av de fineste skolene i Norge. I Oslo har vi skoler som er fra før 2. verdenskrig!

Hvordan skal man sikre at elevene får tilnærmelsesvis de samme ressursene? Vi må tilbake til øremerkede tilskudd, eller noe lignende. Regjeringen sier at kommunene får mer penger. Men i Norge har vi lokaldemokrati, og at lokalpolitikere gjør store og grove feil har vi i disse dager fått nok et eksempel på. Terraskandalen vil helt sikkert ramme skolen og de eldre. I mange kommuner går penger overført fra staten til å betale gamle lån og renter, også i Tranøy.

Det er brukt enorme ressurser på reformer i skolen. L-97 og Kunnskapsløftet har ikke gitt de ønskede resultatene, det viser Pisaresultatene som ble lagt fram nylig. Vi trenger ressursene i skolen, vi trenger ro i skolen, og vi trenger å tenke langsiktighet i skolen, og ikke minst ha økonomisk trygghet i skolen.

Hvordan gjøre norsk skole bedre? Jeg mener at alle må bidra, da tenker jeg på lærere, Utdanningsforbundet, foreldre/foresatte, regjering og storting. Uten at vi løfter sammen, og snur flere steiner er jeg redd for at kvaliteten ikke blir bedre.
Mye er sagt i norsk skolepolitikk, og det har kommet mange gode forslag til forandringer. Undertegnede ønsker i dette innlegget å komme med flere forslag til forandringer som kan føre Norsk skole i riktig retning.

De som kan skole, lærerne, må komme på banen for å bidra til forandringer i skolen. Lærerne må i større grad prege eksempelvis debatter på TV. Panelet består nesten alltid av politikere og Helga Hjetland fra Utdanningsforbundet.
Lærernes arbeidsår og arbeidstid bør forandres. I dag jobber en lærer 39 uker. Ei av disse ukene går til planlegging og kursing. Det er for lite. Vi burde jobbet 40 uker fordi vi trenger tid til å planlegge sammen, for å yte god undervisning med høy kvalitet fra første skoledag. Jeg opplever hvert år at vi i kollegiet ikke har planene klare for langt ut i september/oktober.

I småskolen har en lærer med 100 prosent stilling 26 undervisningstimer. Etter min mening er det for mye. Mange lærere jobber deltidsstillinger fordi de ikke makter å ha full stilling. Videre bør tilstedeværelsesplikten utvides. Vi trenger tid til samarbeid for å få opp kvaliteten i skolen. Eksempelvis burde en lærer i full stilling vært på jobb fra 08.00 til 15.30.

Kvalitet er nøkkelordet, ikke kvantitet. Regjeringen ønsker allerede fra neste skoleår å øke timetallet i småskolen. Det synes undertegnede er bra. Men jeg er uenig i at disse timene kun skal inneholde norsk og matematikk. I 3. klasse på vår skole har elevene 7 timer norsk i uka. Det mener jeg er nok, bare undervisninga er godt planlagt og med god kvalitet.

Elevene må gjerne være lengre på skolen, men de må gå på en skole der de trives. Hva med dem som ikke liker språkfag? De skal altså få enda mer av det, pluss at de skal ha nynorsk som undertegnede mener burde vært fjernet for lenge siden. La de som ønsker det snakke å bruke nynorsk, men å bruke tid til nynorsk i år 2007 mener jeg er feil. Det er andre ting som er viktigere. 

Jeg mener det er viktig at elevene i ungdomsskolen har valgfag eller tilvalgsfag. Det er viktig med trivsel, og jeg tror at om deler av skoleuka inneholder fag og aktiviteter som eleven liker, er sjansen større for å gjøre det bedre i realfag. Skolen må ikke drepe lærelysten til elever som ikke er så flinke i teoretiske fag. Vi må huske at alle elevene kommer ikke til å ta høyskoleutdannelse, eller gå på et Universitet. Norge trenger alle, ikke minst håndverkere.

Barna i småskolen og mellomtrinnet burde hatt ei økt midt på dagen med fysisk aktivitet og valgfrie aktiviteter. Elevene har da fått en pause fra vanlig skole, og lærerne har fått tid til pause, og planlegging av undervisning. Vi trenger opplagte elever og lærere som ikke har en for tettpakket dag, og som er klar for å lære og undervise.
 
Personlig mener jeg det er viktig at en lærer opptrer med autoritet, og ikke minst er konsekvent. På vår skole opplever vi at 1. klassingene fra år til år har mer uro i kroppen. Vår erfaring er at ”god gammel disiplin” er sunt. Vi har bare gode opplevelser med at elevene må stille opp i rekker, og at de hilser på læreren før de får gå inn i klasserommet. Det er viktig at foreldre/foresatte, også hjemme, forsterker læring og stiller krav til barnet. Undertegnede opplever at det blir mer og mer nødvendig å ta opp temaer som kosthold og oppdragelse på foreldremøtene.

Det er foreldrene/foresatte som har hovedansvaret for oppdragelse og undervisning. Skolen må legge til rette for å øke samarbeidet mellom skole-hjem. Skolen må finne samarbeidsformer som fungerer bedre enn i dag. Skolen må legge til rette for at foreldre/foresatte blir involvert i skolen. Foreldre/foresatte er ressurspersoner som må føle tillit til skolen, slik at det blir lettere for dem å stille spørsmål og krav.

Som nevnt ovenfor så mener undertegnede at det er for store forskjeller mellom rike og fattige kommuner. Regjering og storting må jevne ut forskjellene. Dagens system fungerer ikke godt nok. Et barn i Tranøyskolen må få like ressurser som et barn som bor i en rik vannkraftkommune. Pengene må nå fram, ikke som i dag, der vi opplever at deler forsvinner. Min erfaring er at en klasse, eller ei gruppe ikke bør overstige 15 elever i viktige fag. Det er viktig å ha ro rundt læringa, og det å tilpasse undervisninga til hver enkelt barn er krevende.

Utviklinga går dessverre andre veien. I vår kommune er forslaget til neste års budsjett kutt i lærerstillinger. Det som skjer da, er at klasser blir sammenslått til større enheter. Dette er et stort problem i mange kommuner. Etter min mening har regjering og storting en jobb å gjøre i forhold til dette. Videre bør lønna til lærerne opp. Det er stor mangel på arbeidskraft i Norge, og prognosene ser slik ut i mange år framover.

Mange lærere blir headhuntet, og forsvinner ut i annet arbeid. Vi trenger gode og erfarne lærere. Lærere som blir satset på, som får etter- og videreutdanning i et samfunn som forandrer seg i et stadig raskere tempo, og som trenger ro til å utføre den viktigste jobben i velferdsstaten Norge.