Naturlig å forholde seg til Midtøsten-konflikten

Utdanningsforbundet får fra ensidig Israel-vennlig hold kritikk for å ha vist ansvar i Midtøstens eldste uløste spørsmål, staten Israels stadige okkupasjon av palestinske områder. Det er helt naturlig at en stor og særdeles oppegående fagorganisasjon som vår forholder seg til en konflikt der det er aldeles åpenbar ubalanse mellom partene med hensyn til maktbruk, hevnmotiver og brudd på internasjonal rett.
 
Det er meningsløst, ikke minst av en stortingsrepresentant som også er skolepolitisk talsmann å snakke om å "velge side". Å betrakte partene som likestilte og forfekte et slags nøytralt syn i en sak der den ene part er en klar overgriper, blir fullstendig galt.
 
Øyvind Vevle skriver, og dessverre finnes det noen, også blant oss lærere fra enkelte miljøer der den dogmatiske oppfatningen av Midtøsten er kraftig nok, som mener å vite at barn og unge blir oppdratt til "å hate jøder".
 
Lite er lengre fra virkeligheten enn akkurat det. Når en tar seg fram på Vestbredden eller i Gaza, områder som Israel fortsatt okkuperer, slår det en hva slags ubegripelig toleranse palestinerne klarer å legge for dagen til tross for fornedrelsene en har gjennomgått i langt over 50 år med okkupasjon.
 
Tålmodigheten med Norge er også god, - selv etter havariet med "Oslo-prosessen" Intensjonene var gode, og som alle nye forsøk på å skape fred ble Oslo-avtalene forbundet med optimisme og forsterket håp.
 
Men dessverre skjedde det som mange fryktet; israelske myndigheter mente ikke på noe tidspunkt alvor utover punktene som ga Israel ytterligere posisjon som den sterke part. Det viktigste fredsengasjementet i forhold til denne konflikten nå vil være å støtte/gå inn i den internasjonale riv-muren-kampanjen.