Nasjonale prøver videreutvikles

Aftenposten hadde 24. august i år en artikkel om de nasjonale prøvene som ble gjennomført for første gang i vår. Artikkelen etterlater et svært negativt inntrykk av leseprøvene på 4. klassetrinn. Som det fagmiljøet som har vært ansvarlig for utviklingen av disse prøvene, har Lesesenteret i Stavanger noen kommentarer til artikkelen. Vi går ut fra at Aftenposten har hatt tilgang til hele gallupundersøkelsen. Med dette utgangspunktet finner vi det litt besynderlig å se både hva som trekkes frem og hvordan dette gjøres.
 
Det første som trekkes frem er at 83 prosent av de spurte lærerne mener leseprøvene i 4. klasse er noe/alt for vanskelige. Dette tallet blir meningsløst dersom man ikke samtidig vet hva de har svart på.
 
Spørsmålet lyder: "Hvordan vurderer du vanskelighetsgraden på prøvene i forhold til egen undervisning på klassetrinnet?" Den delen av spørsmålet som vi har uthevet, viser at vurderingen av vanskegrad er en subjektiv vurdering knyttet til det nivået hver enkelt lærer har lagt opp til i sin klasse. Kan det tenkes at det ikke er prøven som er for vanskelig, men at noen lærere kanskje legger undervisningen på et for lavt nivå?
 
Dette er ikke bare en teoretisk mulighet. At det er stor variasjonen mellom klasser i leseferdighet viste den internasjonale leseundersøkelsen i 4. klasse (PIRLS 2001). Det vakte bekymring da denne undersøkelsen viste at det er større variasjon mellom klassene i Norge enn i noen av de andre 34 landene som deltok i PIRLS. Denne bekymringen ble for øvrig delt av så vel Aftenposten som Utdanningsforbundet.
 
Et argument som taler mot en slik mulig fortolkning av misnøyen med leseprøvens vanskegrad i 4. klasse, er at 43 prosent av lærerne mener at prøven i liten/svært liten grad reflekterer læreplanens sentrale mål. Problemet er imidlertid at Læreplanen fra 1997 (L97) i praksis ikke inneholder noen anvisninger om hva elevene skal mestre i lesing i 4. klasse.
 
Når det gjelder L97 sier den om 1. til 3. klasse at elevene skal lære å lese og skrive og for 4. klasse sier den at elevene skal lese variert og mye. For oss som har fått oppgaven med å utvikle nasjonale prøver har dette vært et problem. Det hadde vært en meget stor fordel om L97 hadde inneholdt klare anvisninger om forventet leseferdighet som lærerne hadde forholdt seg til i sin undervisning og som fagmiljøene kunne brukt i sin utforming av leseprøvene.
 
I mangel av nasjonale mål har vi som fagmiljø sett på hva som internasjonalt betraktes som et riktig nivå på leseferdighet i 4. klasse. Man kan godt lage lettere prøver, og noen flere vil kanskje bli fornøyd. Prøvers vanskegrad er imidlertid også et signal om hvilke ferdigheter man mener at elevene i 4. klasse skal ha. Vi er åpne for å diskutere om "listen" er lagt for høyt. men det blir for enkelt bare å konstatere at prøvene er for vanskelige.
 
En diskusjon om vanskegraden i norske leseprøver er en interessant diskusjon, fordi den også er en diskusjon om hvilket nivå Norge ønske å befinne seg på i en internasjonal sammenheng.
 
I diskusjonen om vanskegrad er det også viktig å huske at de nasjonale prøvene representerer en prøveform som er ukjent i 4. klasse. Begynnertrinnet har i mange år vært vant til de pedagogiske kartleggingsprøvene i lesing som Lesesenteret i Stavanger har utviklet.
 
Disse kartleggingsprøvene er laget for å hjelpe læreren med å finne frem til de elevene som trenger ekstra oppmerksomhet fordi de har støtt på vansker i sin leseutvikling. Det har i disse prøvene ikke vært et mål å gradere leseferdigheten til de flinke elevene ut over å vise at de har leseferdigheter over et bestemt nivå (takeffekt) og det er derfor svært mange elever som klarer alt. De nye nasjonale prøvene skal imidlertid også inneholde utfordringer for de gode leserne og det blir derfor nesten ingen som klarer alt.
 
Det betyr at halvparten rett på de nasjonale prøvene ikke er et svakt resultat, men faktisk viser at eleven har helt "normale" leseferdigheter. Noe av reaksjonene på den nye prøvene kan derfor kanskje også henge sammen med at prøvene krever en annen måte å vurdere prøveresultater på.
 
Et siste moment som bør trekkes frem, er elevenes egen reaksjon. Av en eller annen grunn har Aftenposten oversett at lærerne er blitt bedt om å vurdere elevenes holdning til prøvene og at elevene i 4. klasse er mer positive enn på 10. trinn.
 
Det kan kanskje ikke forventes at Aftenposten setter seg inn i tallmaterialet som følger gallupundersøkelsen som vedlegg, men vi ser der at 2 av 10 av elevene i 4. klasse er svært positive til leseprøven, vel 3 av 10 er noe positive, nesten 4 av 10 har et "både og" forhold til prøvene og litt mindre enn 1 av 10 elever er noe negative/svært negative (bare 1,3 prosent svært negative).
 
Dette oppgis av den samme gruppen lærerne hvor 83 prosent oppgir at leseprøvene i 4. klasse er noe/altfor vanskelige. Her det i alle fall plass til noe undring.      
 
Til slutt noen generelle kommentarer. Som avdelingsdirektør Anne-Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet påpeker i artikkelen, så er det første gang nasjonale prøver gjennomføres i Norge. Prøvetypen er ny, og det tar tid å utvikle gode prøver. Som fagmiljø har vi hele tiden påpekt at tiden til å utvikle årets prøver har vært knapp, og vi har ingen problemer med å se at prøvene fra 2004 kan forbedres. Alt nå kan vi si at prøvene som vil komme i 2005 vil være forskjellige fra de prøvene som ble brukt i 2004.
 
I forbindelse med diskusjonen om vanskegrad har vi f.eks. merket oss at lærerne har vært mest opptatt av at det på prøvene i år bare har vært ett riktig svar. Dette vil bli forandret til 2005 hvor også delvis rette svar vil krediteres (graderte svaralternativ). Vi skulle også gjerne ha sett at informasjonen til skolene i forkant hadde vært bedre, spesielt i og med at denne typen vurdering har liten tradisjon i 4. klasse.
 
For å bruke informasjonen i en pedagogisk sammenheng trenger lærerne også veiledningsmateriell. Slikt materiell forelå ikke sammen med årets prøver og det er derfor faktisk positivt at såpass mye som nesten 50 prosent av lærerne mener at de får informasjon som de kan bruke for å styrke undervisningen.
 
Til slutt vil Lesesenteret invitere alle som har et ønske om å få utviklet gode nasjonale prøver om å ta direkte kontakt med oss. Diskusjoner i pressen er interessante, men gode prøver utvikles først og fremst gjennom direkte faglige diskusjoner.
 
Ingolv Austad er leder for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, og Ragnar Gees Solheim er prosjektleder for Nasjonale prøver ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.