Nasjonale prøver og elever med individuell opplæringsplan

Det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom tilpasset opplæring og nasjonale prøver. Tilpasset opplæring betyr at hver elev skal få opplæring i samsvar med egne forutsetninger for å lære.

Noen elever har individuell opplæringsplan med individuelle mål etter sakkyndig vurdering, andre får tilpasning innenfor den ordinære opplæringen. Når det kommer til nasjonale prøver, skal alle måles etter de samme målene. Det skal mye til for å bli fritatt fra prøvene. Så sant elevene har en mulighet til å mestre noe av prøven, skal de delta.

Individuell opplæringsplan er ikke tilstrekkelig grunn for fritak. Det fører til at elever må gjennomføre prøver der flere av oppgavene ligger langt over deres forutsetninger for å mestre. De må prøve seg på emner de ennå ikke har fått opplæring i. Nasjonal prøve betyr for dem en bekreftelse på egen utilstrekkelighet. De må bære belastningen av å være den eleven som trekker klassen ned på resultatlista.

Er ikke poenget med individuell opplæringsplan at elevene skal måles etter de oppsatte målene i planen? Og er det ikke meningen at alle elever skal måles ut fra det de har fått opplæring i? Det kan ikke være rett å utsette barn for prøver de ikke har forutsetning for å mestre.

Artikkelforfatteren er spesialpedagog.