Når unger mister motet
Det er alltid synd når elever plages med skolearbeidet og mister motet, og dette må tas på alvor.
Skolen må sette inn de ressursene som trengs - og ressursene må være tilgjengelige for skolen - for å hjelpe de som sliter.
Likevel kan jeg ikke si meg enig i at kompetansemålene er for høye, snarere tvert imot. Vi blir med jevne mellomrom minnet om hvor svakt norske elever presterer i forhold til andre land vi vanligvis sammenlignes med utviklingsmessig, og på denne nettsiden florerer det av ulike forslag til en kur for dette problemet.
Mestringsfølelse er, som du sier, svært viktig for motivasjonen, selvbildet og interessen for faget. Når man når målet man har jobbet mot, kommer denne mestringsfølelsen. Det er dermed klart at ikke alle elever kan sette seg samme mål. Dette må formidles til elevene, og forskjeller burde verdsettes, ikke tilsløres av en egalitær tankegang som visker ut de ulike egenskaper som gjør oss til individer.
Med nivåinndelt undervisning og individuelle mål, vil alle kunne kjenne mestring på sitt nivå. Når karakterene kommer, vil forskjeller mellom svake og sterke komme fram - ingen tvil om dét. Hvis man ikke ser på dette som et problem i seg selv, men heller lærer elevene å sette pris på at noen er akademikere, noen er praktisk anlagte, noen er kreative, osv, vil barna våre ikke komme gråtende hjem fra skolen mer. De vil komme hjem, stolte over å ha nådd _sitt_ mål.
