Når arbeidsgiver ikke utbetaler lønn eller feriepenger

Manglende betaling skyldes stort sett en av tre grunner. Enten at arbeidsgiver ikke kan betale, at arbeidsgiver ikke vil betale eller at arbeidsgiver er uenig i at arbeidstakeren har krav på betalingen.
 
Er arbeidsgiveren stat eller kommune vil denne alltid kunne betale, og i praksis er det her snakk om uenighet om hvorvidt arbeidstakeren har krav på betaling. For ansatte utenfor det offentlige, enten i private barnehager og skoler, eller i andre type jobber, må en som arbeidstaker først ta stilling til hvorfor arbeidsgiver ikke betaler.
 
Hva man som arbeidstaker skal gjøre for få lønnen eller feriepengene utbetalt er svært forskjellig alt ettersom hva grunnen til den manglende utbetalingen er. Det er imidlertid viktig å huske på at er man usikker på dette, bør man ta utgangspunkt i at arbeidsgiver ikke kan betale. Grunnen til dette er at ved konkurs dekker lønnsgarantiordningen bare lønnskrav som er nyere enn fire måneder når konkurs begjæres, og da har man stort sett bare tiden og veien.
 
Det er derfor også viktig å huske på at man tar kontakt med tillitsvalgt så snart som mulig, slik at organisasjonen kan iverksette de nødvendige tiltak for å hjelpe den ansatte. Denne artikkelen er derfor mest ment som informasjon om hva som skjer, og ikke som en bruksanvisning for egenhjelp.
 
Når arbeidsgiver ikke kan betale
Når arbeidsgiver ikke kan betale, må man skille mellom kortvarige kredittproblemer på den ene siden og insolvens på den andre. I det siste tilfellet, hvor arbeidsgivers gjeld overstiger verdien av eiendelene og arbeidsgiver ikke kan betale sine utgifter, kan arbeidsgiver slås konkurs.
 
Det sikreste er å behandle også de første tilfellene som om arbeidsgiver er insolvent, og heller la arbeidsgiver bevise det motsatte.
 
Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og feriepenger uten å gi en god begrunnelse for dette, er det normalt en presumpsjon for at insolvens foreligger. Har man i tillegg sendt betalingspåminnelse og konkursvarsel, er det stort sett uproblematisk å få arbeidsgiver slått konkurs.
 
Som tidligere nevnt vil statens lønnsgarantiordning (lønnsgarantifondet) dekke lønnskrav som er yngre enn fire måneder, og feriepengekrav som er yngre enn to år når begjæring om konkurs leveres.
 
Dessverre er det imidlertid lang behandlingstid på dette, og man kan ikke regne med utbetaling før mange måneder etter at man skulle hatt lønnen eller feriepengene utbetalt.
 
Når arbeidsgiver ikke vil betale
I slike tilfeller må man i siste instans få tvangsinndrevet kravet gjennom namsmannen. For å få dette må kravet normalt fastslås gjennom en dom, enten i forliksrådet eller i en vanlig domstol. Om man velger å gå til inkasso, kreves uansett en slik dom. Også her er behandlingstiden lang, og i verste fall godt over et år.
 
Når arbeidsgiver er uenig i kravet
Det mest effektive i slike tilfeller er å oppnå en enighet med arbeidsgiver gjennom forhandlinger. En ulempe med dette er at man ofte må inngå et kompromiss med arbeidsgiver, og derfor ikke får like mye som man hadde håpet på, men til gjengjeld får man utbetaling her og nå.
 
Er uenigheten med arbeidsgiver så stor at man ikke kan bli enige, har man ikke andre alternativer enn å gå til domstolene for å få avgjort kravet. Det kan da i verste fall ta opptil flere år å få en endelig avgjørelse.
 
(Utdanning nr. 6/05)