Musikkfaget er her!
Forfatteren av dette debattinnlegget mener Ketil Vea er på feil spor når han hevder at musikkfaget har svunnet hen.
Å debattere skolefag er i utgangspunktet en ganske håpløs affære, da en lett sitter og ber for sin sjuke mor hele tida, og rir egne kjepphester. Men jeg kan si meg enig med Vea i én ting: Musikkfaget kan nok bli stemoderlig behandlet ved enkelte skoler. Men det beror nok ikke på lærerne, men på læreplanen. Her er det med andre ord viktig ikke å takle mannen, men ballen!
På ungdomstrinnet står musikkfaget oppført med 38 timer per år, noe som ved de fleste skoler ennå organiseres som én time i uka. Innenfor dette skal en komme Læreplan 97 i møte på så mange felt at sjøl den mest optimistiske av oss gir opp. Jeg siterer ikke her L 97 - den sitter leserne med sjøl - men hvor mange skoler har mulighet og utstyr for å la 30 elever komponere ved hjelp av datateknologi?
Det er i dette lyset jeg skjønner godt at lærere skyr faget, at det blir integrert med andre, prosjektorganisert eller på andre måter "spredt for alle vinder", som Vea kaller det. Men er denne måten å gjøre det på mindre verd enn andre organiseringsmåter? Forsvinner elevers opplevelse av musikk av den grunn? Ikke ta fra lærerne lysten til å gjøre elevene aktive og deltakende, Vea!
Alle faglærere klager over overambisiøse læreplaner og for lite tid til å gjøre det de vil eller skal. Det gjør også jeg som musikklærer. Slik sett må du gjerne skrive en ny læreplan, Vea, eller argumentere for høgere prioritering av faget. Men da jeg leste dine hjertesukk om hva faget skal inneholde ("pløye kreativt og dypt i klangfarger, dynamikk og formstrukturer", og at individuell utøvelse bare skal være et supplement i frykt for "støy"), kom noen av mine verste minner fra barneskoletida fram igjen.
Vi hadde ei brun bok med øvestykker for blokkfløyte i, så atonale, dissonante og lite logiske, at jeg gråt da jeg skulle gjøre lekser. Ingen andre notekyndige skjønte stykkene heller, sjøl ikke min bestefar som var kirkeorganist. På tross av dette er jeg nå hobbymusiker og musikklærer, med suksess med alt du vil skal komme i annen rekke. Men forfatteren av den brune boka med øvestykker var Ketil Vea!
