MOI 23.04.2021:
Øivind Baisgård er ungdomsskoleelev, flink  faglig, men begynner å bli lite motivert for fagene. 
Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og få en smakebit på det å mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men Øivind plukker opp ting fra andre.
Foto: Marie von Krogh
MOI 23.04.2021: Øivind Baisgård er ungdomsskoleelev, flink faglig, men begynner å bli lite motivert for fagene. Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og få en smakebit på det å mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men Øivind plukker opp ting fra andre. Foto: Marie von Krogh

«Jeg hadde gledet meg til å bytte fra barneskole til ungdoms-
skole.»

MOI 23.04.2021:
ivind Baisgrd er ungdomsskoleelev, flink  faglig, men begynner  bli lite motivert for fagene. 
Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og f en smakebit p det  mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men ivind plukker opp ting fra andre.
Foto: Marie von Krogh
MOI 23.04.2021: ivind Baisgrd er ungdomsskoleelev, flink faglig, men begynner bli lite motivert for fagene. Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og f en smakebit p det mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men ivind plukker opp ting fra andre. Foto: Marie von Krogh

«Jeg trodde at man skulle få mer ansvar og at skoledagen skulle handle mer om det virkelige livet.»

MOI 23.04.2021:
ivind Baisgrd er ungdomsskoleelev, flink  faglig, men begynner  bli lite motivert for fagene. 
Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og f en smakebit p det  mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men ivind plukker opp ting fra andre.
Foto: Marie von Krogh
MOI 23.04.2021: ivind Baisgrd er ungdomsskoleelev, flink faglig, men begynner bli lite motivert for fagene. Aller helst vil han ha mer praktisk undervisning, og f en smakebit p det mekke. Det er den store lidenskapen hans, og i garasjen hjemme har han et eget verksted der han kan styre som han vil. Pappa Morgan kan ingenting om dette, men ivind plukker opp ting fra andre. Foto: Marie von Krogh

«Jeg har alltid gjort det bra på skolen og gjør det fortsatt, men motivasjonen min er tynnslitt.»

Øivind (14)

Skoleflink og skolelei

Til tross for flere satsinger daler motivasjonen til ungdomsskoleelevene.
– Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig, sier Øivind (14).

Publisert Sist oppdatert

Gutten fra Moi i Rogaland var så frustrert at han hadde funnet frem pc-en. Med hjelp av pappa Magnar Baisgård skrev han ned sine tanker og sendte dem til tips-innboksen i Utdanning.

«Diktanalyse føles som et kvelertak på lærelysten min. Hvorfor er det ikke mulig for en som vil bli mekaniker å lære mer om dette allerede på ungdomsskolen?», skrev Øivind.

– Pappa sa jeg burde skrive litt om hvordan jeg har det, istedenfor å klage. Derfor sendte jeg e-posten, forklarer han nå.

Det er fredag og endelig helg. For litt siden pakket Øivind sammen skolesakene sine på Lund ungdomsskole og heiv seg på sykkelen. Det gikk i et forrykende tempo opp den siste bakken. Nå er det snart taco.

– Det verste er at det skjer så lite praktisk. Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig. Jeg føler ikke at jeg får gjort noe, sier Øivind og slenger seg ned på sofaen.

14-åringen er nok ikke alene om å føle dette. Elevundersøkelsen viser at motivasjonen til elevene daler fra femte klasse. Mellom 7. og 10. klasse når den bunn.

I løpet av det siste tiåret har politikerne forsøkt en rekke tiltak i ungdomsskolen for å få pilene til å peke i motsatt retning.

  • I 2012 gjeninnførte daværende kunnskaps- minister Kristin Halvorsen valgfagene i ungdomsskolen.
  • Samme år gikk startskuddet for satsingen Ungdomstrinn i Utvikling (UiU).
  • Skoleåret 2015/16 ble arbeidslivsfag et fast tilbud.
  • 2019 lanserte Høyre-regjeringen et nytt valgfag: Praktisk håndverksfag.
  • Felles for tiltakene har vært mer praktisk undervisning.

Kristin Halvorsen ville gjøre skolehverdagen mer variert. Arbeidslivsfaget skulle gi elevene en smakebit av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole. Målet med den nasjonale satsingen UiU var å styrke elevenes motivasjon for læring og deres grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving. Håpet er at et praktisk håndverksfag skal få flere til å velge yrkesfag.

Men motivasjonskurven bare fortsetter å dale. Hvorfor lykkes man ikke?

– Ta utgangspunkt i eleven

– Noen av tilbakemeldingene vi fikk, var at valgfagene ikke var praktiske nok, sier Ingunn M. Eriksen.

Eriksen er forsker ved Nova, seksjon for forsk-ning om ungdom, skole og ungdomskultur. Hun var en av dem som evaluerte valgfag-tiltaket fra 2012.

Valgfag i ungdomsskolen

I 2006 forsvant valgfagene ut av ungdomsskolen med Kunnskapsløftet.

  • De ble gjeninnført i 2012.
  • Skolene kan velge mellom 16 valgfag. Hver skole må tilby minst to.
  • Valgfagene Programmering og Praktisk håndverk ble permanente tilbud fra høsten 2020.
  • Med Fagfornyelsen fikk valgfagene nye læreplaner.


Arbeidslivsfag

  • Første gang testet ut skoleåret 2009/2010.
  • Permanent tilbud fra 2015/2016.
  • Faget har to hovedområder: utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø.
  • Arbeidsoppgavene skal knyttes til de yrkesfaglige utdannings- programmene i videregående skole.
  • Evalueringen viste imidlertid at faget i liten grad gjennomføres utenfor skolen.
  • Det er ikke obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag.


Ungdomstrinn i utvikling

  • Satsingen Ungdomstrinn i utvikling (UiU) ble gjennomført i perioden 2012-2017.
  • Målet med den nasjonale satsingen var å styrke elevenes motivasjon for læring og deres grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving.
  • Mer praktisk og variert undervisning og utvikling av skolen som en lærende organisasjon har vært sentrale deler for å nå målet.
  • To sentrale funn fra evalueringen var at mange skoleeiere og skole- ledere var positive til resultatene fra satsningen og at flere lærere har fått mer fokus på praktisk og variert undervisning.

– Vi er ikke akkurat blitt nedringt på grunn av rapporten, innrømmer hun.

Men hovedkonklusjonen var at både elever, lærere og skoleledere elsker valgfag. Valgfagene var et kjærkomment avbrekk i skolehverdagen. Hvor store valgmuligheter elevene hadde, varierte imidlertid mye fra skole til skole. Skolene må bare tilby minst to av de nå 16 valgfagene.

– Selv om valgfagene var mer praktiske enn de teoretiske fagene, betydde det ikke nødvendigvis mer manuelt arbeid. En del etterlyste muligheten til å mekke og skru, sier Eriksen.

– Vi så også at elevene som verken var teoretiske sterke eller særlig fysisk aktive, fortsatt manglet et tilbud som fenget dem. Vår undersøkelse viste at de trivdes mindre enn sine medelever, også i valgfagene.

Professor ved lærerutdanninga ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), May Britt Postholm, er ikke overrasket over at motivasjonskurven når bunnen på ungdomstrinnet.

– Når barna begynner på skolen, er det spennende å lære i seg selv. Når de blir eldre, blir de mer bevisste på hva de lærer og hvorfor. Da er det viktig at læreren bruker tid på å snakke med elevene om hva de skal lære, reflektere over hvorfor og diskutere hvordan. Gjør de det, vil også stoffet kunne oppleves som mer relevant for elevene, sier hun.

Postholm sier det er en utfordring å knytte undervisningen til hverdagssituasjoner og elevenes interesser.

– Men det handler egentlig om å ta utgangspunkt i elevene og ikke være så styrt av læreboka.

Professoren i Trondheim har skrevet flere bøker om klasseledelse og undervisning, og om satsingen Ungdomstrinn i Utvikling. Den var på mange måter en suksess, sier hun.

– Målet var å gjøre undervisningen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert, relevant og utfordrende gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling og samarbeid på ungdomsskolene. Der man har lykkes best, var på de skolene der lærerne fikk bruke sine erfaringer fra klasserommet og påvirke hvilke tiltak som skulle iverksettes. Da får de eierskap til prosjektet, og da er også mulighetene for utvikling og endring størst. Skoleutvikling handler om å forstå hvordan læring skjer.

Kanskje bilberger?

Øivind viser vei inn i garasjen. Sammen med pappa Magnar har han innredet den til verksted. Hvert verktøy har sin plass. Øivind sveiser, pusser og skrur og smiler fra øre til øre.

Her skjer magien. Aller helst skulle Øivind fått skrudd litt i skoletiden også.
Her skjer magien. Aller helst skulle Øivind fått skrudd litt i skoletiden også.

Det er bare et knapt år siden han flyttet til Moi fra Mosjøen i Nordland. Han savner kameratene, skikkelig vinter og muligheten til å kjøre snøscooter. Men han er løsningsorientert. Nylig fikk han tak i en gammel tilhenger. Den skal bygges om og tilpasses crossen. En olabil skal også fikses, og onkel har lagt inn bestilling på et hagebord. Drømmen hadde vært å få gjøre mer praktiske ting på skolen også.

«På ungdomsskolen lærer man mange ting som har gått ut på dato. Det er vanskelig å forstå hvorfor en som skal gå på TIP må lære diktanalyse. Det er kanskje relevant for en som ønsker å bli forfatter, men ikke for meg.» skrev Øivind i e-posten. (TIP står for fagretning teknikk og industriell produksjon i videregående, red.anm.).

«Jeg mener at alle bør få like muligheter i skolen. Derfor burde det være minst like mye undervisning som kan relateres til livet etter skolen for den som er glad i det praktiske og konkrete, som for den som ser for seg en fremtid som forfatter.»

– Hvis jeg ikke tenker på lønn, kunne jeg tenke meg å bli bilberger, forteller han.

– En sånn som henter biler som har kjørt i grøfta. Det er ganske intenst når du er i gang, du kan jobbe 20 timer i strekk.

– Moro å eksperimentere

I timene på skolen derimot, der kjeder han seg ofte. Som i forrige uke, da mye av matematikktimen gikk til å forklare leksen han hadde gjort unna i en fei på søndagen.

De som ikke hadde skjønt den, fikk hjelp til å gjøre leksen i timen, mens jeg kjedet meg. Det går så sakte, sukker han.

Men alt er ikke helt svart. Han liker «teknologi og programmering», og naturfag er også ok, særlig hvis de holder på med eksperimenter. Læreren ga dem en avansert oppgave her om dagen. Den krevde teoretisk og praktisk kunnskap, og ikke minst, kreativitet.

– Vi skulle bygge noe rundt et egg, slik at egget ikke knuste hvis vi kastet det ut av vinduet. Det var moro, forteller Øivind.

Derimot forstår han ikke hvorfor han må lide seg gjennom norsk grammatikk og diktanalyse.

– Grammatikkregler, ordklasser og sånne ting er kjedelig. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg må lære det. Jeg ser ikke noe vits. Det er bare i noen få yrker du får bruk for det.

Heldigvis legger tysklæreren hans størst vekt på å snakke, forstå og gjøre seg forstått.

– Vi har ikke så mye skriftlig, vi snakker mest. Det er ok, medgir Øivind.

Motiverte ungdommer blir fornøyde samfunnsborgere som yter mer. Magnar Baisgård, pappa

– Tilnærmingen til faget er viktig. Man kan bli flink i grammatikk uten å pugge alt, skyter pappa Magnar inn.

Magnar, som selv er lærer på mellomtrinnet i barneskolen, forteller at de har gjort mye for å holde lærelyst og motivasjon oppe hos sønnen: Jegerprøven, aksjekurs og kurs hos den private kurstilbyderen Forskerfabrikken.

– Men det er vanskelig når Øivind kommer hjem fra skolen og er så frustrert.

Faren etterlyser mer praktisk tilnærming, og kaller ungdomskolen «det forsømte trinnet».

– Det er et problem for lærere å holde alle motivert. Men mer motivasjon til de flinke elevene er ikke bare lærernes ansvar. Det er et politisk spørsmål. Mer variert praktisk undervisning koster mer. Jeg tror likevel det er veien å gå. Vi får det igjen i andre enden. Motiverte ungdommer blir fornøyde samfunnsborgere som yter mer.

– Må skje endringer

Det gir Grethe Nina Hestholm, førsteamanuensis ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet ham rett i.

– Det er på tide å tenke nytt om hva elever får av praktisk opplæring i grunnskolen, og se på hvordan den opplæringen forbereder elever på å begynne i et av de yrkesfaglige løpene i videregående opplæring, sier hun.

I 2020 tok hun doktorgrad på praksisopplæringen i grunnskolen. Hestholm så på hva som taler for en likeverdig representasjon av praktiske og teoretiske kunnskaper i grunnopplæringen.

– Barn og unge kommer stadig sjeldnere i kontakt med praktiske kunnskaper. I tillegg lages det et slags skille mellom praksissterke og praksissvake elever. Så forventes det at elever med gode karakter tar studiespesialiserende, mens elever med svake karakterer rådes til å velge yrkesfag, sier hun.

– En rekke tiltak er satt inn for å kompensere for lærevansker eller manglende motivasjon hos elever i grunnopplæringen, samt for å motvirke sosial reproduksjon. Men få har stilt kritiske spørsmål ved teoretiseringen av skolen, sier Hestholm.

Hun tok selv praktisk-estetiske yrkesfag etter grunnskolen. Så begynte hun å jobbe i barnehage, før hun tok mastergrad i pedagogikk. Nå underviser hun i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere.

Hun mener fullføringsreformen kan bidra til at flere kan ta omvalg og utdanne seg videre som voksne.

– Faren for feilvalg og behovet for omvalg kan også bli mindre dersom grunnskolen tilbyr mer praktisk kunnskap, sier Hestholm.

Anna Hagen Tønder, seniorforsker i Fafo, sier mange er opptatt av at elever i videregående har for svakt faglig grunnlag i norsk, matematikk og engelsk fra ungdomstrinnet, men mener det mangler en drøfting av hvilke praktiske ferdigheter elever bør ha når de begynner i videregående.

– Jeg har ofte tenkt på at elever går ti år i grunnskolen uten at de har lært seg å håndtere en drill, holde i en hammer eller bruke et skrujern. Elever på studiespesialisering kan gå 13 år i skolen uten å ha lært seg å håndtere verktøy eller lage noe med hendene som de er stolte av, sier hun.

Forskeren mener langt flere elever enn de som søker seg til et yrkesfag vil kunne ha glede og nytte av å ha tilegnet seg praktiske ferdigheter.

Sammen med pappa har Øivind innredet garasjen til sitt favorittsted: verkstedet. Men der stopper også hjelpen fra far. - Han kan ikke noe om å skru, men jeg får råd av bestefar og onkel, forteller Øivind.
Sammen med pappa har Øivind innredet garasjen til sitt favorittsted: verkstedet. Men der stopper også hjelpen fra far. - Han kan ikke noe om å skru, men jeg får råd av bestefar og onkel, forteller Øivind.

– Det handler ikke bare om å bruke hendene. Det å jobbe praktisk handler også om å utvikle evne til problemløsning og samarbeid.

Ønsker mer ansvar

Ennå er det to år til Øivind skal ta et valg for fremtiden. To år til på ungdomsskolen. Han gleder seg ikke: – Jeg vet ikke helt. Det ser ikke ut til å bli noen endringer. Jeg skulle ønske vi fikk være mer voksne, få mer ansvar, sier han.

Han vet ikke hvilke valgfag han får velge blant neste år ennå, men han håper å fortsette med programmering.

– Jeg kunne også tenke meg trafikalt grunnkurs. Sannsynligvis blir det ikke noe av. Egentlig har jeg lyst til å ha arbeidslivsfag. Det skal være et fag der du får prøve deg på en jobb, men slik fungerer det ikke. Det er blitt et fag for de som ikke gidder.

Sterkere deltakelse og innflytelse på egen læring er viktig for å øke motivasjonen. Vidar Bogstad, rektor

Utforsking og praktisk undervisning

Rektor Vidar Bogstad ved Lund ungdomsskole mener ungdomsskolen kan være for teoretisk. – Det tilrettelegges mer for akademiske yrker og studie- spesialisering enn yrkesfaglige program, sier han.

– Men rådgivingstjenesten forbereder elevene godt til å ta gode valg. Hos oss har vi rådgiver i 54 prosent stilling, noe som er en god ressurs for en ungdomsskole på 134 elever, sier Bogstad.

Med Kunnskapsløftet 2020 tror han norsk skole er på rett vei. I Fagfornyelsen legges det mer vekt på ferdighetsmål og hvordan man når disse.

– Hyppig bruk av verbet «utforske» illustrerer dette. Den nye læreplanen gir mer tid og rom til et bredere spekter av arbeidsmåter med stasjonsundervisning, ny metodikk for fullklassediskusjoner og mer praktiskrettet undervisning. Lærerrollen dreies fra å være en formidler til å bli en arbeidsleder. Elevstemmen kommer også tydeligere fram, slik at lærer og elev sammen kan drøfte hvordan undervisningen kan tilrettelegges. Jeg tror sterkere deltakelse og innflytelse på egen læring er viktig for å øke motivasjonen.

Lund ungdomsskole har språkvalg i tysk, spansk, engelsk fordyping og arbeidslivsfag. Enkelte år tilbys også norsk fordyping.

– Når det gjelder arbeidslivsfag, har vi diskusjoner internt, både når det gjelder bredde, innhold, arbeidsmåter og samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. Skolen er tilpasset elevmassen. Lund er en kommune med sterke tradisjoner innen industri og håndverk. Mange av våre elever velger å ta fagbrev, forteller Bogstad.

Inneværende skoleår har skolen hatt følgende valgfag fordelt på trinnene: Programmering, design og redesign, forskning i praksis, medier og informasjon, fysisk aktivitet og helse, produksjon av varer og tjenester, innsats for andre, natur, miljø og friluftsliv. De har også tiltak som gjør elevene bedre rustet før inngangen til videregående skole. Blant annet kan elevene i 10. trinn ha praksis i en bedrift eller institusjon en uke i løpet av høsten.

– Jeg mener tilbudet er bra til en elevmasse på 40-50 elever per trinn. Alle fag har en praktisk vinkling.

Bogstad understreker at elever og foresatte ikke er kunder, men brukere av skolen. Alle har rett til opplæring, men også plikt til opplæring. I dette ligger det plikt til å delta og engasjere seg.

– Kjedsomhet må ikke forveksles med lav motivasjon, og skal ikke nødvendigvis unngås. Jeg betrakter kjedsomhet som et ståsted med muligheter. Kjedsomhet kan være et godt utgangspunkt for refleksjon til endring. Lav motivasjon er i større grad en negativ tilstand. Elevene skal ikke underholdes, men engasjeres, sier han.

Powered by Labrador CMS