Motivasjon, mestring og muligheter – en positiv justering av ungdomsskolen

• Anne Tingelstad Wøien er skolepolitisk talskvinne i Senterpartiet og saksordfører for Ungdomsskolemeldingen

”Nå må vi slutte å klage, og se potensialet i de mulighetene vi har fått!” - Omtrent slik falt en uttalelse på Utdanningsforbundet i Oppland sitt seminar om ungdomsskolen for en tid tilbake. Jeg hadde nettopp gjennomgått innholdet i Ungdomsskolemeldinga som vi behandler i komiteen akkurat nå, og diskusjonen var i gang om hva som burde være annerledes, bekymring for økonomi, manglende kompetanse osv, osv.

Det er slått fast at elevene sliter med nedadgående motivasjon for læring jo nærmere 10.klasse du kommer. Hva skal til for at den gleden og lærelysten barn kommer inn med i 1.klasse skal holde seg gjennom alle ti år i grunnskolen?

Siden jeg ble valgt inn på Stortinget for to år siden har en mer praktisk ungdomsskole vært min fremste sak. Dette fordi jeg gjennom mange år har observert at for mange ungdommer ikke har fått anledning til å vise hva de er gode for mens de går i skolen. De praktiske ferdighetene og de praktiske fagenes egenverdi er i vårt skolesystem ikke verdsatt i like stor grad som de akademiske.

Justeringen som nå kommer tar vare på de akademiske fagene og styrker disse. Norsk og matematikk får spesielt oppmerksomhet gjennom blant annet egne lese- og matematikkstrategier. Alle de teoretiske fagene skal gjennomsyres av mer konkretisering og mer praktiske tilnærminger. Samtidig gis de praktiske fagene større anerkjennelse ved at det nå blir mulig å velge mer praktisk skolearbeid. Justeringen åpner for mer fleksibilitet og tilpassning i ungdomsskolen.

Praktisk arbeidslivsfag kan innføres av alle fra høsten 2012. Dette er ”mini yrkesfag” i ungdomsskolen. Elevene skal få smakebiter av ulike studieretninger på videregående skole, og de får karakterer i faget. Det har vært et rungende rop fra Skole-Norge for å delta i ordningen. Derfor er det bestemt at alle skoler som vil kan starte med faget allerede fra høsten 2012 selv om forsøksordningen ikke skal være ferdigevaluert før i 2013.  Jeg håper for elevenes skyld at så mange som mulig griper sjansen!

Så innføres valgfag. ”To timer keramikk hjelper ikke på problemene de har i alle andre timer” sa Erna Solberg (H) til Dagsavisen i juni. Poenget med å innføre valgfag i tillegg til praktisk arbeidslivsfag er å gi alle elevene muligheter for valg i ungdomsskolen. Valgfagene skal være tverrfaglige og spenner over et bredt spekter. Fra forskning, til produksjon for sal og scene. I dag er det kun språk elevene kan velge blant. Ønsker du å fordype deg i f.eks fysikk fra videregående trinn, skal dette være mulig. Ønsker skolen å opprette en elevbedrift og f.eks drive med mopedverksted, skal dette være mulig. Tanken er at alle elever skal kunne velge ut fra interesseområder og at det kan bidra til å øke motivasjonen også i andre fag. Skolene stilles fritt til hvordan de skal organisere timene, så det er ingen føringer fra sentralt hold om at det skal være valgfag de to siste timene fredag. Mange skoler er gode på organisering, herunder på periodeundervisning og tverrfaglig jobbing.

Faget utdanningsvalg skal gjøre elevene bedre i stand til å velge bedre på videregående skole. Faget praktiseres veldig ulikt fra skole til skole, og har både organisatoriske og innholdsmessige utfordringer i gjennomføringen. Derfor må dette faget jobbes videre med slik at det kan fylle den rollen det er tenkt i å gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående skole.

Vi har også fått tilbakemelding på at de praktisk-estetiske fagene er blitt for teoretiske. Spørsmålet er om de skapende fagenes egenverdi er forsvunnet i ønsket om å bedre basiskompetansen. På bakgrunn av dette er en allerede i gang med å gjennomgå læreplanene i de praktisk-estetiske fagene.

Læreren er den viktigste faktoren i skolen. Derfor legger også meldinga vekt på lærernes kompetanse, og spesielt på god klasseledelse og god skoleledelse. Undersøkelser viser at der det er gode lærer-elev-relasjoner er det godt læringsmiljø, elevene presterer bedre og det er lite mobbing. Da må vi sørge for at ikke systemet er til hinder for at lærerne kan gjøre jobben sin og framelske det beste i elevene sine, på en best mulig måte. Det er derfor sendt på høring forslag om en ressursnorm for lærertetthet.

Ungdomsskolemeldinga gir mange muligheter for å drive en mer variert og praktisk skole. Det er viktig at systemet legger til rette for fleksibilitet slik vi nå gjør. Det finnes begrensninger som vi som myndigheter hele tiden må jobbe videre med, men jeg er sikker på at ungdomsskolene vil se etter de mulighetene som ligger i meldinga og gripe disse slik at framtidas ungdomsskoleelever både vil trives bedre og lære mer. Kommentaren fra læreren i Oppland er et godt signal i så måte!