Mobile Learning

Dette gjelder spesielt de skolene som var teknologisk tidlig ute. Og dette med god grunn. Norsk skole henger etter i IT sammenheng noe som siste rapport fra World Economic Forum også fastslår. På verdensbasis ligger vi greit an på en tiende plass, men dårligst sammenlignet med våre nordiske naboer.

Det er skolens ansvar å forberede elevene til høyere utdanning og arbeidslivet. Vi lever i et dynamisk samfunn som medfører at ikt i undervisningen må tilpasses den teknologiske utviklingen i yrkes- og utdanningssammenheng og samtidig se visjonært mot nye pedagogiske metoder som bidrar med å forbedre lærernes og elevers digitale kompetanse. Dette innbefatter også andre former for teknologi der datamaskinens fysiske størrelse hindrer læring og effektivitet.

Så hva er egentlig Mobile Learning? M-Learning er arvtageren til E-Learning som de fleste skolene benytter seg av i dag. Grunntanken rundt M-Learning er å ta i bruk håndholdte enheter som pda (Personal Digital Assistant), og mobiltelefoner i læringen. Selv om visjonen er som tatt ut av science fiction-serien Star Trek, er den forestående. Konseptet er i seg selv ikke nytt, men det er bare få i utdanningssektoren som har innsett hvilken pedagogisk nytteverdi dette hjelpemiddelet kan ha i skolen, spesielt på et høyere nivå.

Skoler i Finland, Storbritannia og USA har allerede begynt å utnytte de mulighetene mobile enheter gir i undervisningen.

Kommunikasjon, informasjon, teknologi og tid
I mange yrker er kommunikasjon, informasjon, teknologi og tid synonymt med effektivitet. Bortsett fra telefon, er det i dag hovedsakelig to måter å kommunisere på: sms for korte og hurtige meldinger hvor mottakeren ønsker raske tilbakemeldinger, og e-post for lengre meldinger som ikke behøver umiddelbar respons. Begge har sine fordeler og ulemper hovedsakelig i form av tilgjengelighet og kostnader.

Det har derimot skjedd en utvikling de siste årene. Responstiden på e-post gjenspeiler, kanskje litt uheldig, en persons effektivitet. Mange bedrifter har tatt i bruk mobile løsninger som resulterer i høyere effektivitet på nettopp dette området. Dette bør også videregående skoler som ønsker å følge utviklingen i samfunnet, samt forberede elevene på hva som venter dem i arbeidslivet, benytte seg av.

Bruk av synkronisering av e-post og kalenderoppføringer mellom skolens server og den mobile enheten er fordelaktig i kommunikasjonssituasjoner mellom lærer og elev. En lærer sender en viktig melding og i løpet av neste friminutt vil elevene ha mottatt den med eventuelle vedlegg. På denne måten individualiseres kommunikasjonen mellom lærer og elev. Denne informasjonsdelingen mellom brukerne vil rask kunne måles i økt effektivitet.
 
Selvsagt må denne funksjonen være tilgjengelig og ikke minst være kompatibelt med nettverkssystemet. I dag er dessverre denne funksjonen ikke aktivert for elever og lærere i Osloskolene.
 
Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?
I utgangspunktet finnes det to muligheter. Den ene er at man tar i bruk det elevene har tilgjengelig i dag m.a.o. elevenes mobiltelefoner. Alle elever i den videregående skolen har i dag mobiltelefoner og de fleste har muligheten til å koble seg opp mot skolens trådløse nettverk. Bakdelen er selvsagt at det er mye arbeid å få satt inn de riktige innstillingene i forhold til brannmur og nøkkelkoder på de ulike modellene. Fordelen med dette er selvsagt at kostnadene holdes nede, men muligheten til å utnytte mobilen fullt ut begrenses betraktelig grunnet løsningene på de ulike modellene. Ikke minst krever dette at mobiltelefonene har trådløs nettverksfunksjon (WI-FI). 

Den andre muligheten, som i skrivende stund anses som best, er at skolen går til innkjøp av mobile enheter som pda, også omtalt som lomme-pc, med kamera, gps og sim-kort. Hvilken modell og operativsystem som velges avhenger av bruksområder, muligheter, brukervennlighet og nettverkskompabilitet. Fordelen med å forholde seg til en type er at driften og supporten blir mer effektiv.

Hvilke muligheter har Mobile Learning i skolen?
Egentlig er det bare pedagogikken som begrenser mulighetene. Det er innlysende at i språkfag bør elektroniske ordbøker, e-bøker, lydfiler samt podcast være tilgjengelig i settinger der det ikke passer seg å ha bærbare maskiner. I gymfaget kan elevene ved hjelp av gps og treningsprogrammer føre treningslogg og statistikk. I yrkesfaglige studieretninger kan kameraet være et viktig hjelpemiddel i arbeidet med dokumentasjoner og rapporter i tillegg til digitale arbeidstegninger. Notater gjøres også direkte på enheten. I realfag finnes det flere muligheter med programmer til matte og naturfag. Tenk deg at elevene er på ekskursjon og gjør alle beregninger og grovarbeidet digitalt på enheten. Ikke minst vil elevene ha alt arbeidet sitt tilgjengelig til enhver tid. Det sier seg selv hvor tidsbesparende dette vil være.

I tillegg viser det seg at M-Learning

o motiverer elevene i å ta i bruk og bli fortrolig med andre former for teknologi
o har en positiv effekt på svakere elever
o individualiserer læringen

Per i dag har de fleste store nettsider mobilutgaver tilpasset små mobile enheter, og mobilvennlige digitale læringsplattformtilbydere (lms) som It´s Learning vil etter hvert få en større betydning i skolen. Det er også bare et spørsmål om tid før digitale lærebøker utkonkurrerer de vanlige.

Teleoperatører
I fremtiden vil teleoperatørene være en viktig del av denne utviklingen. Kanskje anses kostnadene for høye i dag til at den enkelte skole kan betale for elevenes bruk av mobilt bredbånd, men ved å avgrense tilgjengeligheten i helger og ferier, og hvis nettverksoperatørenes teknologi tillater det, kan prisene reduseres ytterligere. Det sier seg selv hvilke utrolige muligheter dette vil ha for elever og lærere. Læringsarenaer vil ikke lenger være begrenset av lokaler og trådløse nettverk.

Er dette gjennomførbart i dag?
Det finnes fire grunnleggende utfordringer for å få dette gjennomført:

Teknologi: Først og fremst må det tekniske legges til rette. Servere må tillate synkronisering av e-post og kalendere samt nettverket må eventuelt konfigureres slik at pda-ene får tilgang til egne filer på servere.

Økonomi: Enhetene koster og det samme gjør eventuelle lisenser og abonnement, men sett i sammenheng med prisutviklingen på datamaskiner vil dette være fullt mulig uten for store ekstrakostnader.

Motivasjon: Igangsettelsen ved den enkelte skole krever motiverte lærere, systemadministratorer og skoleledere som er villig til å følge med utviklingen. 
Pedagogikk: Ikke minst må alle metoder ha grobunn i pedagogikken.

Enhetene, som bare er et redskap i tillegg til elevens datamaskin, er i dag ikke kraftige nok til å bytte ut datamaskinen, men den teknologiske utviklingen tilsier at i fremtiden vil mobile enheter bli såpass kraftige at den vil kunne kobles til en skjerm, tastatur og mus og ta over de funksjonene en vanlig datamaskin har. Desto tidligere Skole-Norge får erfaring og kompetanse innenfor Mobile Learning, jo mer forberedt vil vi være når nye teknopedagogiske utfordringer dukker opp. På den måten bidrar vi på å utdanne, samt forberede, elevene til fremtidige yrker og arbeidsmetoder som ennå ikke er oppfunnet.

Artikkelforfatteren er faglærer i engelsk og norsk og ikt-driftsansvarlig.