Mobbing har økt med 70 prosent

Internasjonalt defineres mobbing vanligvis slik: Det er mobbing når en, eller flere sammen, over tid og hyppig retter negative handlinger mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (e.g. Olweus, 1993; Smith, Morita, Junger-Tas, Olweus, Catalano & Slee, 1999; Roland, 1999). De negative handlingene kan være fysiske angrep, ondsinnet erting, eller sosial ekskludering fra et sosialt fellesskap.
 
Mobbing eksisterer i alle land der en har gjort undersøkelser, og forskjellene mellom landene er ikke svært store (Basalisco, 1989; da Fonseca, Garcis & Perez, 1989; Lagerspetz, Bjørkquist, Berts & King, 1982; Mellor, 1990; Munthe, 1989; Murakami, 1985; O'Moore & Hillary, 1999; Smith, Morita, Junger-Tas, Olweus, Catalano & Slee, 1999; Olweus, 1993; Roland, 1999).
 
I Norge har vi gode data om betydningen av urbaniseringsgrad, skolestørrelse og klassestørrelse. Resultatene viser at disse forholdene betyr lite for omfanget, men at kvaliteten til skolen og lærerne har ganske stor betydning (Olweus, 1993; Roland, 1999).
 
Det rapporterte omfanget varierer noe med utvalg, definisjon og metode, men flere store undersøkelser de siste 20 årene har vist at ca. 5 prosent av elevene i norsk grunnskole mobbes en gang i uka eller oftere på skolen. Prosentandelen synker litt med økende alder, og det er marginalt flere gutter enn jenter som blir mobbet.
 
Det er også vanlig å finne at noe mindre enn 5 prosent mobber andre tilsvarende hyppig på skolen. Omfanget stiger litt med økende alder. Klart flere gutter enn jenter rapporterer at de plager andre. Anonyme spørreskjema til elevene er den metoden, som ligger bak disse tallene (Olweus, 1993; Smith, et al., 1999; Roland, 1999).
 
Mitt inntrykk fra skolefolk over hele landet er at problemet har tiltatt de siste årene. Det tallmaterialet som presenteres bekrefter dette, men økningen var sterkere enn ventet.
 
Metode
Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger, har gjennomført  landsdekkende undersøkelser i grunnskolen i henholdsvis 1995, 1998, og 2001, blant annet for å undersøke omfanget av mobbing og eventuelle endringer. I 1995, da elevene startet skolen som sjuåringer, ble undersøkelsen gjort i 5. og 8. klasse. I 1998 deltok samme aldersgrupper, altså 6. og 9. klassinger, mens 2001-undersøkelsen omfattet 5.-10. klasse. Sammenlikningen baserer seg derfor på de samme aldersgruppene, nå kalt 6. og 9. klasse.
 
Fordelingen av kommuner i utvalgene er sjekket mot Statistisk sentralbyrås (SSB) standard for kommuneklassifisering (SSB 1994). Målt mot denne standarden er utvalgene, der både bygder, tettsteder og byer er inne, representative for norske kommuner. En ungdomsskole og to barneskoler ble trukket ut fra hver kommune, med unntak av store byer der flere deltok. Skoler med ulik størrelse er representert på både barnetrinnet og ungdomstrinnet.
 
Metoden var anonyme spørreskjemaer til elevene. Definisjon, svaralternativer og instruksjon til administrator (klassestyrer eller en annen med mange timer i klassen) var identisk i de tre undersøkelsene. Undersøkelsen skulle gjennomføres i samme time på hele skolen.
 
Administrator forsikret elevene om anonymitet og forklarte hvordan denne ble ivaretatt. Deretter leste administrator ett spørsmål og gjorde en kort pause, mens elevene krysset for sitt svaralternativ. Så leste administrator neste spørsmål. Administrator leste også definisjon eller forklaring til spørsmål. Metoden skal sikre at svake lesere får med seg spørsmålene og forklaringene, samt at alle elevene blir ferdige samtidig.
 
Slik ble mobbing forklart
Mobbing ble forklart slik i spørreskjemaet: "Vi kaller det mobbing eller plaging når en eller flere elever (sammen) er uvennlige og ubehagelige med en elev, som ikke så lett kan forsvare seg. Dette kan være ved at eleven blir sparket, slått eller dyttet. Det er også mobbing når elever blir mye ertet eller når elever blir utestengt fra de andre."
 
De to nøkkelspørsmålene var disse: Hvor ofte har du dette skoleåret: Mobbet/plaget andre elever på skolen?
Hvor ofte har du dette skoleåret blitt: Mobbet/plaget på skolen?
 
Svaralternativene var: aldri, av og til, omtrent hver uke, omtrent hver dag.
Forklaringen, spørsmålsstillingen og svaralternativene skal fange opp hyppighet av mobbing på skolen gjennom en lengre tidsperiode. I dette tilfellet var perioden "dette skoleåret", og undersøkelsene ble gjort ca. en måned før skoleslutt om våren.
 
Svarprosenten var i overkant av 80 hver gang, og jenter og gutter er nokså likt representert.
 
Resultater
De som svarte omtrent en gang i uka eller omtrent hver dag ble definert som henholdsvis mobbeofre eller plagere. Det er derfor disse to andelene av elevene som er brukt til å beregne omfanget av mobbing i 2001 og endring fra 1995.
 
Andelen mobbeofre synker temmelig jevnt fra 5. klasse (7,1 prosent) til 10. klasse (4,8 prosent). Det er noe flere gutter enn jenter som blir mobbet ukentlig eller oftere, og denne kjønnsforskjellen er generelt størst for de eldste.
 
Andelen plagere stiger markert og temmelig jevnt med økende alder, fra 1,7 prosent i 5. klasse til 4,4 prosent i 10. klasse. Denne stigningen med alder skyldes tallene for gutter, som øker nokså jevnt fra 1,7 prosent i 5. klasse til 8 prosent i 10. klasse. Tallene for jentene er forholdsvis stabile fra 5.-10. klasse.
 
Endringen med alder for både mobbeofre og plagere er altså systematisk. Det styrker tiltroen til metoden, og til resultatene på hver enkelt klassetrinn. Dette er av særlig betydning når en skal vurdere påliteligheten til endringstallene, basert på to klassetrinn.
 
Tallene fra 1995, 1998 og 2001 går fram av følgende oversikt som viser prosentvise tall over elever som blir mobbet eller mobber andre ukentlig eller oftere på skolen gjennom skoleåret. Gutter, jenter og totalt i 6. og 9. klasse. Landsdekkende undersøkelser i 1995, 1998 og 2001.
 
6. klasse (5. i 1995)
2001:                                      Totalt              Gutter             Jenter
Kjønnsfordeling:                                            50,0                50,0
 
Mobber medelever  
ukentlig eller oftere:               1,4                   2,6                   0,3
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             6,6                   7,1                   6,2
 
1998:
Kjønnsfordeling:                                            47,9                52,1
 
Mobber medelever
ukentlig eller oftere:               2,5                   4,3                   0,8
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             4,6                   5,7                   3,6
 
1995:
Kjønnsfordeling:                                            50,8                49,2
 
Mobber medelever
ukentlig eller oftere:               0,9                   1,3                   0,4
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             3,7                   3,6                   3,8
 
9. klasse (8. i 1995):
2001:                                      Totalt              Gutter             Jenter
Kjønnsfordeling:                                            51,8                48,2
 
Mobber medelever  
ukentlig eller oftere:               4,1                   6,7                   1,0
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             4,9                   6,3                   3,1
 
1998:
Kjønnsfordeling:                                            49,0                51,0
 
Mobber medelever
ukentlig eller oftere:               3,1                   5,5                   0,9
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             3,8                   5,6                   2,2
 
1995:
Kjønnsfordeling:                                            51,0                49,0
 
Mobber medelever
ukentlig eller oftere:               2,3                   3,9                   0,8
 
Blir mobbet ukentlig
eller oftere:                             2,9                   3,2                   2,5
 
Hovedtendensen er at mobbingen har økt kraftig fra 1995 til 2001. Økningen er statistisk signifikant både for å mobbe andre og for å bli mobbet. Økningen er sterkest for andelen mobbeofre, og denne økningen er sterkere i 6. enn i 9. klasse. Økningen i andel plagere er størst i 9. klasse. På alle indikatorene er økningen klart sterkere for guttene enn for jentene.
 
Oversikten viser prosentandelene med en desimal. Grunnlaget for å beregne den totale, prosentvise økningen er summene av prosentandelene på hovedindikatorene i henholdsvis 1995 og i 2001. Disse fire hovedindikatorene er (1) blir mobbet i 6. klasse og (2) i 9. klasse, samt mobber andre (3) i 6. klasse og (4) i 9. klasse.
 
Summen i 1995 er 9,8 (0,9+3,7+2,3+2,9), og den er 17,0 (6,6+1,4+4,1+4,9) i 2001. Økningen er altså litt over 70 prosent. Med ett unntak er økningen lineær (jevn) på hovedindikatorene. Unntaket er for plagerne i 6. klasse, indikator (3). Her er tallene lavest i 1995 og høyest i 1998. Tallene i 2001 er altså høyere enn i 95, men det er en nedgang fra 98. Det er umulig å si sikkert hva dette unntaket fra linearitet (jevnhet i stigning) kan skyldes.
 
Våre utgangstall i 1995 var lave, og de var også lave i 1998 og 2001. Derfor må en være særlig oppmerksom på feilmarginer i begge retninger. Bredden i de tre undersøkelsene og systematikken i resultatene tyder imidlertid på at tallene i hovedsak er riktige.
 
Videre forskning og tiltak
En bør prøve å kartlegge årsaker til den kraftige økningen, samt følge utviklingen over tid. Samtidig bør man styrke arbeidet mot mobbing ytterligere. Norge er i forskningsfronten på dette viktige området (Roland, 2000).
 
Olweus' program mot mobbing tilbys til skoleverket, og hans egne undersøkelser viser at programmet har meget god effekt (Olweus, 1997). Det andre forskningsbaserte programmet som er tilgjengelig i Norge, er utarbeidet av Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger (e.g. Roland, 2000; Roland & Munthe, 1997; Roland og Vaaland, 1995).
 
Programmet er nylig utprøvd på 25 barneskoler og ca. 800 elever i Irland og evaluert av forskere der. Resultatene var meget gode. (O'Moore & Minton, 2001). Begge disse forskningsbaserte programmene består av materiell og praktisk støtte fra fagpersoner.
 
2001-undersøkelsen referert ovenfor, viste at ca. 40.000 elever i grunnskolen blir mobbet ukentlig eller oftere. Det er mye, og problemet er også betydelig i videregående skole (Roland & Vaaland, 1996). Det treårige kompetanseprogrammet SAMTAK for psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT) og skoleledere går nå mot slutten.
 
Ett av temaene i dette programmet var mobbing, og skoleverket kan bruke denne kunnskapen. I tillegg finnes det god litteratur på området. Eksperter utenfra er utmerket så langt disse begrensede ressursene rekker, men skolene og støtteapparatet kan gjøre en innsats på egenhånd. Det finnes mange gode eksempler på det, og på at skoler kan samarbeide.
 
Referanser
Basalisco, S. (1989). "Bullying in Italy", in E. Roland, & E. Munthe (Eds.): "Bullying: An International Perspective", London: David Fulton Publishers.
 
da Fonseca, M.M.V., Garcia, I.F., & Perez, G.Q. (1989). "Violence, Bullying and Counselling in the Iberian Peninsula", in E. Roland, & E. Munthe, (Eds.): "Bullying. An International Perspective", London: David Fulton Publishers.
 
Lagerspetz, K.M., Bjørkqvist, K., Berts, M., & King, E. (1982): "Group Aggression among Children in Three Schoools", in the Scandinavian Journal of Psychology, 23, 45-52.
 
Mellor, A. (1990). "Bullying in Scottish Secondary Schools", in SCRE Spotlight 23, 1-8.
 
Munthe, E. (1989). "Bullying in Scandinavia", in E. Roland, & E. Munthe (Eds.): "Bullying. An International Perspective",  London: David Fulton Publishers.
 
Murakami, Y. (1985). "Bullies in the Classroom",  Japan Quarterly, 32, 407-409.
 
Olweus, D. (1993): "Bullying at School: What We Know and What We Can Do", Oxford: Blackwell.
 
Olweus, D. (1997): "Bully/Victim Problems in School: Knowledge Base and an Effective Intervention Project", Irish Journal of Psychology, 18,  2, 170-190.
 
Olweus, D (1999): "Sweden", in P.K. Smith, Y. Morita, J. Junger-Tas, D.
 
Olweus, R.F. Catalano, & P. Slee (Eds.): "The Nature of School Bullying: A Cross-National Perspective",  New York: Routledge.
 
O'Moore, A. M,. & Hillery, B. (1999): "Bullying in Dublin schools", Irish Journal of Psychology, 10, 426-441.
 
O'Moore, A.M. & Minton, SJ. (2001): "A Pilot Project to Evaluate the Effectiveness of a Proposed National Programme to Prevent and Counter Bullying Behaviour Undertaken in Donegal National Schools" (submitted to the Departement of Education, Irland), Dublin: Trinity College.
 
Roland, E. (1999): "School Influences on Bullying", Stavanger: Rebell.
 
Roland, E. (2000): "Bullying in School: Three National Innovations in Norwegian Schools in 15 years", in Aggressive Behavior, 26, 135-143.
 
Roland, E. & Munthe, E. (1997): "The 1996 Norwegian Program for Preventing and Managing Bullying in Schools", Irish Journal of Psychology, 18, 233-247.
 
Roland, E. & Vaaland, G. (1995): "Mobbing. En lærerveiledning", Oslo: KUF.
 
Smith, P.K., Morita, Y., Junger-Tas, J., Olweus, D., Catalano, R.F. & Slee, P. (Eds.) (1999): "The Nature of School Bullying: A Cross-National Perspective", New York: Routledge.
 
Statistisk sentralbyrå (1994): "Standard klassifikasjon av kommuner", Oslo.