Mikke Mus goes to Høgskolen i Hedmark
Når det gjelder gunst og ugunst har en kort uformell spørreundersøkelse blant venner og bekjente gitt meg inntrykk av at antall studieår er omvendt proporsjonalt med graden av overraskelse over sensurresultater.
Utgangspunktet for dette innlegget, som handler mest om sensur ved høyere utdanning, samtidig som det er et hevnbrev som også inneholder visse innrømmelser, men mer om det siden, er at jeg har oppnådd karakterene C, F og D på samme eksamensbesvarelse ved Høgskolen i Hedmark (HiHM). Altså er halve karakterskalaen brukt på 1 oppgave.
Helt umiddelbart kan det virke ganske kult, for eksempel har jeg hørt mange smykke seg med at vi lever i postmodernismens individualiserte tidsalder, men i det siste har jeg lurt på om det er heller ukult. Eller litt Mikke Mus- aktig, om du vil. Der Mikke er teit og useriøs, og ikke en smart og flink detektiv.
Men tilbake til start. Med jobb i psykiatrien har jeg tatt videreutdannelsen "Behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser" i regi av SEPREP. Postmodernismen innebærer visstnok også at folk ikke skal sparkes så mye mellom sektorene lenger. SEPREP bruker HiHM for å avvikle eksamen. Oppgaven ble først sensurert til C, og grunnet egne høye forventninger leverte jeg, med god samvittighet, jeg hadde jo betalt 4000,- for å ta eksamen, inn en klage. (Når jeg blir eldre kommer jeg sikkert til å se at jeg bare var arrogant.) Jeg fikk så en F. Etter å ha lett meg frem til HiHMs klage-nemnd, blitt møtt av utsagn derfra som "la oss snu det på hodet, hvis du hadde gått fra C til A, så ville du vel ikke klagd?" (dette er selvfølgelig sant, såpass ærlig må jeg være) og fått medhold om ny sensur, (ikke fordi det var urimelig å gå fra C til F, men grunnet formelle feil da begrunnelsen for karakteren F ikke viste til hvilke generelle prinsipper den var sensurert etter, og en da kunne slutte at det samme var tilfellet med selve sensureringen) ble det D. HiHMs mantra har hele tiden vært Universitets- og høyskolelovens § 3.9 5. ledd 2. setning: "Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager"
Hva betyr så C, F og D, og hvor vanlig er det med noe store utslag av gunst og ugunst? I Forskrift om eksamen ved HiHM, § 13 Karaktersystem beskrives karakterene:
"C: God, jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
F: Ikke bestått, prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
D: Nokså god, en akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet
Når det gjelder gunst og ugunst har en kort uformell spørreundersøkelse blant venner og bekjente gitt meg inntrykk av at antall studieår er omvendt proporsjonalt med graden av overraskelse over sensurresultater. Jeg fant også en artikkel på Studieguiden.no, fra den gang karakterene kom i desimaltall, som viser til en undersøkelse av Raaheim der 7 sensorer rettet 50 oppgaver, og der avviket fra beste til dårligste karakter i 45 % av sensureringene var minst en hel karakter. For eksempel fra stryk til 2, 4. Etter undersøkelsen kom det henvendelser fra hele landet med samme erfaringer. Håpet i artikkelen var at Kvalitetsreformen skulle gi en mer rettferdig sensurering, blant annet ved bokstavkarakterer og mappevurdering.
Etter å ha sett denne undersøkelsen, fikk jeg noe trang til å lese meg opp på Kvalitets-reformen. Reformen baserte seg i stor grad på tilrådninger gitt av Utvalget for høgre utdanning, som presenterte arbeidet sitt i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar – Om høgre utdanning og forskning i Norge. Her gis det i 5.6.1. Karaktersystem flere kritiske bemerkninger i forhold til preKvalitetsreformsensurering. Blant annet kan forståelsen av karakterskalaen variere sterkt innenfor samme fag, og samme sensor kan komme til et annet resultat ved sensurering av samme oppgave etter en viss tid. Videre gis det i vedlegg 13 "Eksamen" innen høgre utdanning i Norge tabell 13.1 en oversikt over krav og hensyn ved eksamen. Spesielt interessant her er punktet Reliabilitet: "Det settes inn tiltak for å sikre presisjon i evalueringen (mht evalueringsskala) og mellom vurderingene til ulike personer som evaluerer". Knyttet til Kvalitetsreformen er også St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett – Kvalitetsreform av høyere utdanning. Her står det at universitetene skal være fyrtårn, mens høyskolene skal være kraftsentre. Det høres ut som noe Buzz Aldrin har skrevet. Selv lefler jeg med tanken om at HiHM er et bittelite fyrtårn på Hedmarken som jeg kan tuppe over ende. Men det tar seg vel ikke ut. Uansett. Har reformen gjort susen?
Et søk på Google på "klagde på eksamen + strøk" gir et potpurri av utsagn som klagde på D fikk F, klagde på C fikk A, sterk C og B ble til sammen C, etter klage ble det E, klagde på F fikk B, sensor hadde vært usikker på om besvarelsen var C eller B, klagde og fikk F. Så kort oppsummert: Intensjoner og visjoner gjør meg alltid glad, hei igjen til deg Buzz, men er man virkelig i så mye mål som man kunne håpet på ved sensurering ved høyere utdanning?
