Medienes ulike motiver og vinklinger
Det gjenstår å se om kunnskapsminister Øystein Djupedals (SV) barnehageutbygging tilfredsstiller barnas behov og brukernes forventninger. Det handler om å gripe djupt nok i den norske pengesekken for satsing på ”den gode barnehagen”, skriver innsenderen.
Avisen Klassekampens fokus på nostalgisk tenkende feministers og spaltisters syn på småbarns oppvekstmiljø er tragisk lesning og kjepper i hjulene, som endelig en gang dreier seg om satsing på full barnehagedekning til beste for alle barn og foreldre (Se Klassekampen den 17. og 18. november).
Hva er hensikten? Kan det rett og slett være redaksjonens behov for å skilte med Klassekampens formålsparagraf som landets beste avis for kvinnelige lesere og debattanter? Et slikt motiv er lite tillitvekkende når virkemidlet sår mistillit blant flertallet av nåtidens kvinner som fremfor noe annet anser barnehagen som en forsvarlig pedagogisk arena for omsorg, lek, læring og utvikling.
Apropos barnehager og medier videre: ”Djupedal har rett” sier Erling Gjelsvik, fast spaltist i Bergensavisen, (BA) den 19. november. Han uttaler videre i samme innlegg: ”Den samfunnsmessige omveltningen er total i forhold til den oppveksten min generasjon opplevde, med hjemmeværende mødre og horder av frittgående unger som lekte i tilnærmet bilfrie gater”. Gjelsvik omtaler i denne sammenheng kontantstøtten som en uovertruffen asosial mekanisme.
Er avisen Klassekampen med fokus på ”vinglende” feministers skeptiske syn på barnehager på villspor?
Ingen ønsker vel barnehager for enhver pris. Det gjenstår å se om kunnskapsminister Øystein Djupedals (SV) barnehageutbygging tilfredsstiller barnas behov og brukernes forventninger. Det handler om å gripe djupt nok i den norske pengesekken for satsing på ”den gode barnehagen”.
For øvrig, ære være mannen, politikeren Djupedals positive barnehagevisjoner!
