Parvis matematikktentamen

Samarbeid under tentamen kan ha mange fordeler.

Juletentamen i matematikk for 8. klasse nærmet seg med stormskritt. Jeg visste at noen av elevene ville få en dårlig opplevelse og enda mer imot faget hvis de skulle lide seg gjennom en standard fem timers prøve med dårlig resultat. I tillegg ville særlig de svakeste elevene lære nærmest intet på en hel skoledag. Jeg visste nok til å sette en rimelig rettferdig karakter på hver enkelt via nasjonale prøver, kapittelprøver og innføringslekser. Jeg ville heller at de skulle lære mer og unngå nederlag enn å vise enda en gang hva de kan eller ikke kan.

Dette innlegget ble først publisert i Utdanning nr. 10/2017.

Fra en lærerstudent fikk jeg tips om at samarbeid under tentamen kan ha mange fordeler. Da lærer elevene av hverandre, samarbeid trenes, de får til mer og ikke minst kan klassemiljøet bli bedre. Særlig vil de stille og passive elevene kunne delta mer.

 

Forberedelse

I tillegg ville jeg la dem bruke bøkene hele tiden, ikke bare på del to som er vanlig. Tanken var at da lærer de enda mer å bruke boka som et hjelpemiddel; innholdsfortegnelse, eksempler, verktøykasse og stikkordregister. Noen kollegaer hadde ikke tro på dette, mens andre og rektor støttet ideen.

Jeg satte sammen parene med jevngode elever slik at alle kunne få noe hjelp og bidra noe. Elevene ble informert noen dager i forveien og fikk trene et par timer ved å løse tidligere tentamensoppgaver i samme parene som på tentamen. De ville gjerne forsøke dette.

Forsøket skulle gjøres i begge mine matematikklasser. Klasse «A» med 23 elever hadde en gjennomsnittscore på 40 prosent på nasjonale prøver. I klasse «B» med 21 var snittscoren 61 prosent. Vi hadde ingen ekstra rom eller vakter, så hver klasse hadde kun et rom og en vakt. Jeg var svært spent da dagen kom, men jeg tenkte over Roald Amundsens utsagn om at «Uflaks eksisterer ikke, bare dårlig forberedelse».

Problemet med fravær og behov for nye parkombinasjoner var en mulig utfordring. Støy kunne også bli en utfordring. Elevene hadde fått beskjed om at for mye støy fra et par ville medføre splittelse og alenearbeid resten av tentamen.

 

Gjennomføring

Vi satte i gang med ivrige elever, i overkant av 20 i begge klassene. I klasse «B» fungerte dette så godt at lærer Kim som satt vakt nesten hele tiden, uttalte: «Det var så godt å se samarbeidet og iveren at jeg fikk frysninger nedover ryggen».

Jeg satt vakt mesteparten av tiden i klasse «A» der mange har vanskeligheter med faget, arbeidsdisiplinen og hviskestemme. Her møtte et oddetall elever opp, noe som medførte en treergruppe bakerst i hjørnet med ekstra avstand til de andre. I denne klassen ble det litt støy, men nesten bare på grunn av samarbeid uten hviskestemme.

 

Evaluering

Evaluering ble gjort med en liten spørreundersøkelse, samtale med noen av elevene og ved å se på resultatene. Spørreundersøkelsen viste at elevene stort sett var svært fornøyd med arbeidsformen og at de gjerne vil fortsette med parvise prøver. Noen skrev av dette var «helt topp». Men flertallet er skeptisk til flere enn to på gruppa. På den eneste treergruppa ga to av elevene uttrykk for at tredjemann bidro lite til besvarelsen. Han brukte i stedet gruppa til egen nytte. Karakterene ble ganske like eller litt bedre enn på andre prøver og nasjonale prøver.

 

Konklusjon

Opplegget fungerte så godt at det bør brukes ofte. Særlig i første fase av ungdomsskolen der behovet for læring er mye større enn behovet for å sette karakterer. En mulighet er å kjøre noen kapittelprøver enkeltvis. Grunnlaget fra disse brukes da for å sette sammen parene til tentamen og eventuelt andre prøver.

Powered by Labrador CMS