Matematikk og latin – oppsummert debatt

Å sammenligne matematikk med latin er ikke vår idé, men vi syns den er god. Det krever ikke mye kunnskaper i skolehistorie, men latin hadde en gang høy status gjennom lang, lang tid.

Vi la nylig ut kortversjonen av en artikkel som står i Bedre Skole nr. 1 / 2017 og på Utdanningsnytt.no, men viste til artikkelen mht. argumentasjon. Vår hovedsak var å be om ei utredning av hvordan matematikk kan gjøres valgfritt for en del av elevene i vgs., og om opptakskrav til ulike studier er relevante mht. matematikk. Til kommentarene:

Vi har ikke foreslått å svekke matte i skolen for elever som ønsker faget, men tror mange elever vil tjene på å ta faget senere (utdypet i Bedre Skole). Vi vil fjerne matte som eget fag i yrkesfag, og integrere relevant, anvendt matematikk/praktisk regning i yrkesfagene.

I en kommentar blir vi beskyldt for stråmannsargumentasjon. Ja, vel, men vår artikkel viser at vi er enig med det kommentatoren trekker fram av positive sider ved matte, altså mest praktisk regning. Men han lar være å ta med emner som frustrerer mange elever, som algebra mm, og ikke er noe «de fleste mennesker trenger … i sin jobb».

Innspillene om historie ser vi som lite relevante. Læring av matematikk er svært forskjellig av flere grunner, bl.a. med mattefagets stramme hierarkisk oppbygning og ved at elever som kommer skjevt ut i grunnskolen, i altfor liten grad får kvalifisert (fagdidaktisk) hjelp, både i grunnskolen og i vgs.

Noen elever kan helt sikkert ha utbytte av å starte tidligere med algebra. Men det gjelder bare et lite mindretall. Det er et problem i tekster om skole og læring at man omtaler elever i bestemt form flertall, som om de er like. Man trenger bare å være til stede en time i et klasserom for å se de fascinerende forskjellene, med «mange årskull» i samme klasse.

 

Å sammenligne matematikk med latin er ikke vår idé, men vi syns den er god. Det krever ikke mye kunnskaper i skolehistorie, men latin hadde en gang høy status gjennom lang, lang tid. Argumentene for latin den gang, før 1900, lignet argumentene for matematikk på 1900-tallet, der realistene ga seg selv høy status. I begge tilfeller snakker vi kanskje om sjåvinisme og snobberi. Vi tviler ikke på at matematikk kan bidra til logisk-analytiske tenkning på andre fagområder. Men vi tviler på at dette gjelder skolefaget matte med hovedvekt på gitte oppgaver og gitte svar. Så ofte som påstander om at all matematikk er viktig for framtida til hver og en, og brukes slik i skolen som motivasjon, skulle man tro det var vitenskapelig dokumentert. Analytisk dyktighet i et fagfelt krever nok gode kunnskaper i feltet, inkludert matematikk der det bidrar, men også gode språkkunnskaper og presise begreper. 

Vi tviler imidlertid på at debattinnlegg på nett er veien å gå om man ønsker seriøs meningsutveksling.

  • Odd Valdermo og Jarle Bakke er emeriti, UiT/Norges arktiske universitet