Rundspørring: - Elever bør få skolemat

En rundspørring Utdanning har gjort blant våre lesere viser at 76 prosent mener at elevene bør få skolelunsj hver dag.

Publisert

Bare 21 prosent mener at elevene ikke bør få tilbud om et skolemåltid hver dag. Tre prosent av de spurte svarer vet ikke. Til sammen 500 medlemmer har svart på den uformelle spørreundersøkelsen som ble gjort gjennom Utdannings nyhetsbrev.

På spørsmål om hva skolelunsjen bør inneholde, mener majoriteten at måltidet bør være variert. 14 prosent vil at elevene skal få tilbud om et varmt måltid hver dag, fem prosent foreslår at de skal få tilbud om brødmat og tre prosent at de skal få et tilbud om frukt og grønt. Samtidig svarer 72 prosent at måltidet bør bestå av en kombinasjon av disse ingrediensene.

 

Halvparten vil ha gratis skolemåltid

Halvparten av dem som er spurt mener elevene bør få tilbud om et gratis skolemåltid hver dag. 39 prosent foreslår at elevene betaler en egenandel.

Lærerne er ikke interessert i å ta på seg oppgaven med å tilberede lunsj til elevene. Bare 0,3 prosent svarer at de kunne tenke seg denne oppgaven. Men 11 prosent mener at elevene bør kunne bidra til å lage skolemåltidet. Hele 75 prosent mener at måltidet bør tilberedes av kantinepersonale.

 

Mener måltidet er viktig for læringen

Når medlemmene blir spurt om de mener skolemåltidet er viktig for barnas læring svarer 94 prosent bekreftende på det. Til sammen 44 prosent mener måltidet er svært viktig, 37 prosent svarer at det er viktig og 13 prosent at det er litt viktig. Bare fem prosent svarer at måltidet ikke er viktig for læringen.

Myndighetene krever at elevene skal ha minimum 20 minutters lunsjpause. Majoriteten av lærerne mener at 20 minutter er for lite. 49 prosent mener 30 minutter er passe. 39 prosent mener at 45 minutter er passe. Bare 9 prosent synes 20 minutter er passe. Tre prosent synes at lunsjen bør vare mer enn 45 minutter.

 

Lunsjen viktigste måltid

På spørsmål om hvilket måltid som er viktigst å få, svarer 73 prosent at lunsjen er viktigst. 21 prosent svarer at de synes en skolefrokost er viktigst.

For øyeblikket pågår det også en politisk debatt om heldagsskolen i Norge. SV vil gjerne innføre heldagsskole i Norge, men i Arbeiderpartiet er det skepsis. Høyre og Fremskrittspartiet sier et klart nei til heldagsskole og også Utdanningsforbundet er imot. Venstre har skiftet syn og støtter nå heldagsskole, men Kristelig Folkeparti er imot.

 

Danske elever er sultne

Etter at Danmark nylig innførte heldagsskole inkludert 45 minutter fysisk aktivitet, er skolemat på nytt blitt et hett politisk tema der. I en fersk undersøkelse blant elever på 8. trinn svarer 75 prosent at de føler seg sultne i løpet av dagen. 93 prosent føler seg trøtte. Undersøkelsen er gjennomført av Kosmos, Nationalt Videncenter for Kost, Motion og Sundhed under University College Syddanmark. «Skolereformen har dessverre ikke medført økt fokus på skolemat,» skriver videncenterchef Børge Koch i Kosmos i Folkeskolen.

Sverige og Finland har lovfestet rett til et næringsriktig og gratis skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag.

Men både i Danmark og Norge er det foreløpig mest vanlig at elevene i grunnskolen har med seg matpakke. Men i begge land drives det forsøk med mattilbud og skolekantiner med ulike finansieringsmodeller.