Lydmetoden ypperlig for førsteklassinger

I begynnelsen av august - ved skolestart - er vi styrtrike på førsteklassinger som er i ferd med å tilegne seg en kunst som i høy grad skal bidra til å gjøre dem til siviliserte, glade og selvstendige samfunnsborgere.
 
Hvordan imøtekommer vi så denne skaren som representerer en så viktig del av vår potensielle nasjonalverdi? Ingen sak, vi har det beste, nemlig lydmetoden.
Som en kollega så treffende sa: "Å diskutere lydmetodens berettigelse for lese- og skriveundervisningen av det norske språk er som å diskutere oppfinnelsen av hjulet". Uten hjulet - ingen maksimalt teknisk utvikling. Uten lydmetoden - ingen maksimalt adekvat utvikling og formidling av intellektuelle og åndelige ressurser.
 
Vi må være glad vi har lydmetoden, denne ideelle, morsomme og gjennomprøvde formidler. Vi slipper å gå over bekken etter vann. Den bør være obligatorisk, og fast pensum ved alle landets lærerskoler!
 
Jeg kan neppe tenke meg en mer forventningsfull, arbeidsvillig og samarbeidsvillig, mer lojal arbeidsstokk enn førsteklassinger - også så forståelsesfulle! De skjønner godt hvorfor de er kommet til skolen.
 
De vet også at skal man kunne lære noe, må det være ro i klassen. Er det da en elev som har problemer i denne sammenhengen, så har skolen råd med det. Et tilbud er for eksempel å få øve seg i å sitte rolig når de andre elevene har gått ut av klasserommet, men ikke lenger enn til at man har fått tøyet på, slik at alle forlater skolebygningen samtidig. Dermed er alles rettigheter tatt hensyn til, langt på vei.
 
Ved siden av skrivesaker kan det være lurt å ha med et lommespeil, slik at elevene kan iaktta munn- og tungestilling ved innlæring av bokstaver og bokstavlyder. Greit å se forskjellen her:
 
Bokstavene representerer det visuelle bildet som går via øynene, som vi kan se. Bokstavlydene står for de uttalte språklydene som går via ørene.
 
Når man er kommet godt i gang med innlæringen av bokstaver og bokstavlyder får elevene sin lesebok. Gjør det til en stor dag. La elevene få vite det noen dager på forhånd. Fint å ha noe å glede seg til. ABC-boken skal være ny.
 
Etter hvert som de har fått hjemmearbeid, er det stående ordre: Les fem ganger på leseleksen! La oss si, for eksempel, tre til fire ganger dagen før, og en til to ganger før de går på skolen.
Ta stikkprøver! Elever kan være lure også!
 
Linjerte sider i skriveboken, eller blanke?
Jeg vet ikke hvem som bruker hva i våre dager. Men dersom det i en klasse finnes én som ikke klarer å skrive på blanke sider, ville jeg la alle elevene få skrivebok med linjer. Dersom noen vil prøve noe annet, har de mulighet hjemme.
 
Læreren skal ikke tegne i boken til elevene, det vet alle. Likevel skjedde det meg en gang. Klassen hadde fått en tegneoppgave, men Åge kom ikke i gang, siden forble blank. Overbevist om at jeg gjorde det riktige, tegnet jeg et par streker for gutten. Da Åge neste dag viste meg regneboken sin, hadde han tegnet seks lastebiler i den. Kan en tenke seg et finere uttrykk for takknemlighet?
 
Førsteklassingene er kommet til skolen for å jobbe. Det må de få lov til. Lek er viktig, men likevel sekundært her. Friminuttet er en god sikkerhetsventil.
 
Til slutt en spesiell velkomst til smertensbarnet, dobbeltkonsonanten. Hva er vitsen med den? Jo, dobbeltkonsonanten har til oppgave å gjøre oppmerksom på at foranstående vokallyd skal være kort. Her gjelder det å lytte. Enkeltkonsonanten p og dobbeltkonsonanten pp for eksempel er to forskjellige symboler for en og sammen dimensjon, nemlig bokstavlyden p. En kan bli forvirret av mindre: p og pp lyder altså likt.
 
Jeg vil også gjerne slå et slag for grammatikken og dens mange positive sider. Med sine bøyninger og endelser påvirker den leseferdigheten i høy grad. Den er genial, og morsom i tillegg.