Lokale lønnsoppgjør

Snart er det lønnsoppgjør igjen. I år er det ingenting å hente, sier KS. Det lille som er der, vil vi dele ut i lokale forhandlinger.
 
Tankene går tilbake til fjoråret. Et skriv fra den skoletillitsvalgte daler ned på skrivebordet mitt. Utdanningsforbundet er fornøyd, står det. Den tillitsvalgte har fortsatt min tillit, hun representerer meg.
 
Hvem Utdanningsforbundet representerer, er ikke like klart. Det skulle tale medlemmenes sak, de mange som står sammen. Som sto sammen.
 
I likhet med forrige gang det var lokale forhandlinger, ble utbyttet for meg, lektor med opprykk og snart pensjonist, en stor og tom null. Jeg har brukt min arbeidskraft på faglig arbeid med elevene, ikke på gruppereiser og annen morskap, så da så.
 
Etter en foreløpig seier i Arbeidsretten har jeg dessuten unngått å miste halve klassestyrertillegget, og det takker jeg for. De nye kontaktlærerne (Språklig manipulasjon behersker våre arbeidsgivere) må nøye seg med noe mindre, 15.900 leser jeg.
 
Hva Våre Ledere må nøye seg med, kan jeg ikke lese, det er en hemmelighet. I det omtalte skrivet heter det: "Rektorene ble i år forhandlet på eget kapittel. De øvrige skolelederne (...) fikk et oppgjør som sikrer dem god lønnsutvikling."
 
Hva dette innebærer, vet vi andre ikke noe om. Det er tydelig at vi som betaler lønna til våre fremste tillitsvalgte og forhandlere, ikke skal vite hva de samme tillitsvalgte og forhandlere gir til skolelederne i lønnsforhandlingene. Hvorfor skal dette holdes skjult?
 
Heldigvis finnes det bakveier til informasjon. Vår arbeidsgiver, Møre og Romsdal fylke, "har bestemt" at 1/3 av den lokale lønnspotten skal gå til skolelederne. Det samme skjedde for to år siden.
 
På en skole betyr det at tre mellomledere stikker av med 1/3, mens 40 må dele de resterende 2/3. Er dette forhandlinger eller diktat? Er det slik i alle fylker? Jeg skjønner at dette kalles "god lønnsutvikling", det er vanskeligere å forstå hvorfor Utdanningsforbundet er fornøyd.
 
Men naturligvis er dette både trendy og riktig i det nye Norge. Det skal være forskjell på folk, og markedstenkning og individuelle, hemmelige avtaler er tidas melodi. Så slipper vi disse bråkete fagforeningene.
 
Primus inter pares er noe gammelt akademisk tøv, og dessuten er det ingen som vet hva det betyr lenger. Hver mann og kvinne må heller arbeide for sin egen velferd, albue seg fram og uttale de siste moteordene. Kvalitetssikring. Lærende organisasjon. Utviklingssamtale. Utviklingsprosjekt. Abrakadabra.
 
Rektorer og mellomledere er heller ikke lenger våre, de er arbeidsgivere, kjøpt og betalt. I lokale lønnsoppgjør. Og på frynsete rundreiser i Europa. Rektorene i Møre og Romsdal har etter sigende studert skoler og annet i halve Europa. Men det snakkes ikke om det. Egentlig skal vi ikke vite om det. Er det nødvendig for det offentlige å overta ukultur fra det private? Med støtte fra Utdanningsforbundet.
 
Hvorfor skal Utdanningsforbundet forhandle frem hemmelige lønnstillegg til arbeidsgiverrepresentanter? Bør ikke Lederne, dersom de ønsker å være organisert (hvorfor skal de det når de har individuelle avtaler?) ha sin egen organisasjon?
 
Jeg har hørt om lærere som med stor integritet og sterkt engasjement har stilt seg kritisk til mange av de pedagogiske påfunn som maktmennesker og karrierepedagoger har kreert det siste tiåret eller vel så det. I neste øyeblikk er de selv blitt mellomledere og lanserer ideer (som de ikke har funnet på selv) som påfører kolleger timer med administrativt og organisatorisk ekstraarbeid uten at de forteller hvor disse timene skal tas fra. Eller hva vi skal la ligge av det faglige arbeidet.
 
Glemt er den kritiske sans og den faglige integritet. Fag er ikke viktig lenger. Oecd finnes ikke, og Pisa har de ikke vært i. Det viktigste er at de opptrer som lojale mellommenn for fylker og rektorer, og at de begynner å ta i bruk det nye språket. Slike gutter og jenter vil det nye Norge ha. Kjøpt og betalt. I hemmeligholdte lokale lønnsforhandlinger. Ført av vår egen fagforening. Som er fornøyd med resultatet.
 
Splitt og hersk het en gammel taktikk. Den har i alle fall overlevd. Splittelsen hjelper Utdanningsforbundet til med, mens Lederne hersker.
 
 (Redaksjonen kjenner innsenderens fulle navn)