Lokal lønnsdannelse og prestasjonslønn
Ved tariffoppgjøret 2008 for offentlig sektor ble 1,6 % av lønnsmassen avsatt til lokale forhandlinger.
Denne resolusjonen ble vedtatt av årsmøtet i Utdanningsforbundet Hemnes.
Utviklinga ser dermed ut til å gå i retning av at stadig mer av lønnsdannelsen skal skje lokalt. Enkelte grupper i offentlig sektor har allerede bare lokal lønnsdannelse, dette gjelder for eksempel ledere og konsulenter. Utdanningsforbundet Hemnes er kritisk til denne utviklinga. Vi ønsker at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje på sentralt nivå. Dette har flere grunner: For det første vil et system med lokal lønnsdannelse nødvendigvis skape store forskjeller mellom kommunene. For det andre har ofte verken arbeidsgivere eller arbeidstakerorganisasjoner på lokalt nivå tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til å gjennomføre gode prosesser. Tidsbruken i forbindelse med lokale forhandlinger er formidabel, og kostnadene likeså. At det i tillegg har vært en klar tendens til at de sentrale partene skyver kompliserte forhold over på de lokale partene, gjør dette forholdet enda verre. Vi blir ofte på lokalt nivå tvunget til å bruke den lokale lønnspotten til å rette opp i åpenbare skjevheter skapt i de sentrale forhandlingene, og til å lokalt skape systemer som burde vært forhandlet fram på sentralt nivå.
Lokale lønnsforhandlinger skal ta utgangspunkt i en lokal lønnspolitikk som står i sammenheng med kompetanseplaner og kommunens langsiktige mål. Lønnsmidlene bør videre fordeles etter kriterier som er gjort kjent for de ansatte. Mange kommuner mangler helt en lokal lønnspolitikk. Andre steder ønsker arbeidsgiver å benytte kriterier som åpenbart er verken objektive eller etterprøvbare, for eksempel "endringskompetanse" og "samarbeidsevne". Dersom man tar i bruk slike kriterier ved fordeling av lønnsmidler får man sikkert et resultat, men ikke det ønskede. I stedet for økt effektivitet og produktivitet skaper man mistenksomhet og utrygghet. Det kan ikke dokumenteres at individuell prestasjonslønn har den virkningen som tilhengerne av slike systemer tror. Man kan oppnå såkalte incentiveffekter når man vil øke kvantiteten, men ikke når man vil øke kvaliteten. Enklere: Prestasjonslønn virker for enkle usammensatte oppgaver som å skjære torsketunger, men virker ikke ved sammensatte og kompliserte oppgaver som å undervise.
