Barnehagen er i endring. Flere barn går i barnehagen og barnegruppene er større enn noen gang. Det er økte krav til personalet og det krever økt kompetanse, skriver Silje Grønfoss på vegne av Utdanningsforbundet Østfold. Ill.foto: Ned Horton, Free images

«Det er på tide at profesjonen definerer rollene for pedagogisk leder og barnehagelærer»

Vi ser barnehagelærere velger å ta videreutdanning og master. Vi må finne ut av hvordan vi bruker kompetansen og hvordan vi skal beholde kompetansen i barnehagene. Kanskje må vi se på organisering av barnehage på en ny måte?

I disse dager er det kommuner og private barnehager som trykker KS sin tolkning av hva en pedagogisk leder er til sitt bryst. Det har gått så langt at pedagogiske ledere har fått oppsigelsesbrev i posten, hvor det informeres om at det ikke lenger er behov for deres stilling i kommunen, og at de nå vil få ny arbeidsavtale og innplasseres i ny kode som barnehagelærer.

Den stillingen har beholdt ansvar og oppgaver som ligger til pedagogisk leder, men har nå blitt plassert i stillingskode 6709 barnehagelærer. Dette fører til at de nå får en annen lønnsutvikling enn tidligere. Skal vi som landets nest største fagforening si at dette er greit? Skal vi stilltiende se på at kommuner definerer hvilke oppgaver og ansvar som ligger til barnehagelærer og pedagogiske leder, eller skal vi som profesjon tørre å stå opp for og forsvare titler, arbeidsoppgaver og lønn slik det er definert i lov og avtaleverk.

Hva ville skjedd hvis kommunen hadde fjernet kontaktlærerne? Det ville fått konsekvenser. Hvorfor skjer det da ingenting når en kommune velger å fjerne stillingskoden pedagogisk leder?  

Siden 2014, da oppsigelsesbrevene dukket opp, og frem til i dag har vi forsøkt å synliggjøre konsekvensene av denne endringen. I fjor ble et av våre argumenter mot å ansette kun barnehagelærer synlig. Det siste året har det sluttet 12 barnehagelærere i denne kommunen, og det viser seg vanskelig å rekruttere nye. Kommunen er ikke konkurransedyktig i forhold til andre kommuner i fylket eller private barnehager.Hvilken barnehagelærer ønsker å ha ansvar og oppgaver til en pedagogisk leder, men kun få lønn som barnehagelærer?

 

Rammeplan for barnehagen beskriver pedagogisk leder sitt ansvar og oppgaver:

Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling    av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede.

Ut fra Rammeplanen er det disse oppgavene som definerer om man er pedagogisk leder eller barnehagelærer. Hvordan kan da kommuner som kun ansetter i stillingskode 6709 Barnehagelærere, forsvare at de følger Rammeplan og Barnehageloven?

 

Fra 1.8.18 får vi en ny pedagognorm i Barnehageloven:

Det skal være 1 pedagogisk leder pr 7 barn under 3 år og 1 pedagogisk leder pr 14 barn over 3 år.

Igjen ser vi at begrepet pedagogisk leder er forankret i lovverket. Må ikke kommunen forholde seg til det?

 

I Rundskriv F-04-11 beskriver Udir pedagogisk leder slik:

Veileder om krav til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter, finner vi denne beskrivelsen av pedagogisk leder:

Pedagogisk leder har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og lærings- og danningsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre og et veiledningsansvar overfor det øvrige personalet. I samarbeid med barnehagestyrer vil en pedagogisk leder ha oppgaver som inngår som del i arbeidet med å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Det følger av dette at oppgavene til en pedagogisk leder ikke er begrenset til gjennomføring av daglige aktiviteter, men også vil omfatte for eksempel kontakt med foreldre og helhetlig planlegging i samsvar med rammeplanen.

Igjen ser vi at begrepet pedagogisk leder brukes. 

Men ser vi nærmere på KS sitt B-Rundskriv 1/2014, leser vi at tolkningen av pedagogisk leder er vagere enn den vi finner i barnehageloven, rammeplanen og Udir sitt rundskriv F-04-11.

 

I KS sitt B-Rundskriv 1/2014 står denne tolkningen av pedagogisk leder:

Førskolelærer/barnehagelærer/pedagogisk leder. Førskolelærerutdanningen har endret navn til barnehagelærerutdanning. Det er derfor naturlig at man ved utlysning av stillinger for pedagoger i barnehage søker etter barnehagelærer selv om barnehageloven bruker benevnelsen pedagogisk leder.   

Kommunene bør være bevisste på hvilken stillingskode som tas i bruk ved ansettelse. Som nevnt benevner barnehageloven det pedagogiske personalet som pedagogiske ledere, jf. barnehageloven § 18 og kravet til utdanning er førskolelærer/barnehagelærerutdanning. Pedagogiske ledere etter barnehagelovens begrepsbruk kan plasseres i en av to

stillingskoder i Hovedtariffavtalen, avhengig av ansvar og oppgaver. Kodene er 6709 Barnehagelærer eller stillingskode 7637 Pedagogisk leder. Pedagogisk leder avlønnes høyere enn førskolelærer, jf. Hovedtariffavtalen kap. 4B – Stillingskoder med hovedbenevnelse. Stillingskoden 7637 Pedagogisk leder kan for eksempel brukes for pedagoger i barnehage som har mer ansvar enn øvrige pedagoger.

Når kommunene ved utlysning av stillinger for pedagoger i barnehagen søker etter barnehagelærere selv om barnehageloven bruker betegnelsen pedagogisk leder, mangler man forståelse for hvilke ansvar og oppgaver som ligger til hvilken stillingskode. Skal vi la KS ensidig sitte med sin tolkning, eller er det på tide at vi som profesjon synliggjøre våre egne tolkninger slik det er beskrevet i rammeplanen og barnehageloven? Ja, en barnehagelærer og en pedagogisk leder har samme krav til utdannelse, men en pedagogisk leder har mer ansvar og skal derfor lønnes høyere med et lønnstillegg.

 

God kvalitet

Det er i dag stor oppslutning om forståelsen av at det er god økonomi for et samfunn å investere i barns første utdanning. OECD bygger på forskning på området og de oppgir tre hovedgrunner til at medlemslandene bør investere i god barnehage: For det første gir dette tiltaket signifikante økonomisk og sosial avkastning. For det andre bidrar gode barnehager til økt yrkesdeltagelse blant småbarnsforeldre. For det tredje bidrar gode barnehager til å gi barn bedre utdanning og velferd. Å investere i barns tidlige leveår, gir god samfunnsøkonomisk avkastning på lang sikt. 

For å rekruttere og beholde dyktige barnehagelærere, må kommunene være konkurransedyktige. Det kan ha motsatt virkning å spare på lønnsutgifter ved å kun ansette barnehagelærere.

 

Barnehagen i endring

Barnehagen er i endring. Flere barn går i barnehagen og barnegruppene er større enn noen gang. Det er økte krav til personalet og det krever økt kompetanse. Vi ser barnehagelærere velger å ta videreutdanning og master. Vi må finne ut av hvordan vi bruker kompetansen og hvordan vi skal beholde kompetansen i barnehagene. Kanskje må vi se på organisering av barnehage på en ny måte? Uansett hvilke spørsmål som dukker opp om barnehage i den nærmeste fremtid, er det profesjonen med sin fagkompetanse og erfaring som skal uttale seg sterkest. Vi skal være med på å finne de beste løsningene og definerer roller og oppgaver.

Barnehagelærere, det er på tide å stå sammen og synliggjøre profesjonens tolkning av barnehagelærer og pedagogisk leder. Bli med i debatten som har startet i KS og kommuner, nå er det vår tur til å si noe!

 

 

  • Silje Grønfoss er kontaktperson barnehage Østfold og skriver på vegne av Utdanningsforbundet Østfold.

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS