Dette mener KS om pensjon

Pensjon er den viktigste saken i årets mellomoppgjør, og her er hva KS mener om pensjon.

Offentlige tjenestepensjoner er en viktig del av arbeidet med pensjonsreformen. De offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses endringene i folketrygden og underbygge de overordnede målene for pensjonsreformen. KS vil arbeide for at det fortsatt skal være tilnærmet like tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor.

Les: Frister og omfang under årets tariffoppgjør

Les:Viktige datoer i årets tariffoppgjør

Les: Oversikt over forhandlingsordningen og avtalestrukturen i KS

KS mener at pensjonsordningen i offentlig sektor bør

  • Gi pensjonsbestemmelser i samsvar med pensjonsforliket og meklingsresultatet fra 2008
  • Være enkel
  • Være et godt personalpolitisk verktøy
  • Ha akseptable og forutsigbare kostnader som sikrer en økonomisk bærekraftig ordning
  • Bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser; understøtte arbeidslinjen.
  • Reform av folketrygdens alderspensjon

Regjeringen har lagt fram lovforslag om ny alderspensjon.

Hovedelementene er blant annet:

  • En skal tjene opp alderspensjon på grunnlag av inntekt i alle år, og slik at det blir større grad av proporsjonalitet mellom livsinntekt og pensjon enn i dagens system. Det skal tjenes opp pensjon på grunnlag av inntekt opp til 7,1 G
  • Alderspensjonen fra folketrygden skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år
  • Det legges til rette for å kombinere arbeid og pensjon ved at årlig alderspensjon blir høyere desto senere pensjonen tas ut. Reglene for uttak av pensjon er utformet med sikte på at samlet utbetalt pensjon skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonsrettighetene tas ut
  • Pensjon som er høyere enn minstepensjonen skal årlig reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng
  • Alderspensjonen skal justeres for endringer i levealderen, såkalt levealdersjustering. Dersom levealderen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme nivå på årlig pensjon som tidligere årskull.

Pensjonsforliket

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005, heter det følgende om tilpassing av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden:

«Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.»

Forholdene fra lønnsoppgjøret i 2008

Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som bl.a. skulle forberede behandling av offentlig tjenestepensjon og vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2009.

Utvalget skulle bl.a. ta utgangspunkt i følgende forhold:

Offentlig tjenestepensjon

  • Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
  • Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.
  • Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.
  • Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkortning.

AFP

Ved oppgjøret i 2008 ble partene enig om at AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor hvor man bl.a. ble enig om følgende:

  • Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
  • AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
  • Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.
  • Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.

Partssammensatt utvalg – resultat

Det partssammensatte utvalget har vurdert tilpasninger i alderspensjon, AFP og uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. I rapporten diskuterer utvalget fire alternativer for en ny offentlig tjenestepensjonsordning:

  • Modifisert versjon av dagens bruttoordning
  • Netto ytelsesmodell
  • Ytelsesbasert påslagsordning
  • Innskuddspensjonsordning

Særlig er det modellene modifisert bruttoordning og en ytelsesbasert påslagsordning som har vært løftet fram i diskusjonene i utvalget. En ren innskuddsordning har ikke vært viet mye oppmerksomhet. Kostnader og finansiering er svært mangelfullt utredet i rapporten.