– Mindre tid til arbeid for trivsel

Antimobbearbeidet blir også nedprioritert, mener de.

– Vi merker at skoler nå vegrer seg for å gå inn i programmer som tar tid bort fra målbare mål i Kunnskapsløftet, sier Christine Hope, rådgiver for skolesatsingen til Redd Barna.

De tilbyr blant annet programmet "Ingen utenfor" som jobber for inkludering, trivsel og elevmedvirkning. Hun sier de i sitt arbeid merker at skolene etter innføringen av Kunnskapsløftet fort kan velge å nedprioritere disse områdene fordi de ikke har tid når alt fokuset er på testresultater og krav i forbindelse med internasjonale og nasjonale målinger.

– Da vi startet med dette arbeidet fortalte lærerne oss at det var en selvfølge for dem å holde på med disse tingene. Da trengte vi ikke å knytte det til spesifikke punkter i læreplanene. Nå ber skolene om at vi knytter det til punkter i Kunnskapsløftet, slik at de ser at dette er noe de kan drive med, sier Hope.

Må prioritere resultater

Lutvann skole er en av skolene som er med i "Ingen utenfor". I en artikkel i Utdanning om Oslo-skolen i mars, sier ledelsen ved skolen at de har fått det vanskeligere med å forsvare det å bruke tid på slike programmer.

– Vi har fått spørsmål om hvordan vi kan bruke så mye tid på uteskole, når vi gjør det dårlig i matte, sa rektor Stein Arne Andersen til Utdanning.

På Lilleaker skole i Oslo har de samme opplevelse.

– Nå er det blitt sånn at vi for eksempel har langt mindre tid til et antimobbeprogram, fordi vi isteden må bruke tiden til skriftlig vurdering og rapportering, sa Hanne E. Pedersen.

– Svikt i antimobbearbeid

Elevundersøkelsen i 2008 viste at det er en økning i antall elever som føler seg mobbet på skolen. Samtidig tar stadig færre skoler i bruk antimobbeprogrammer som Olweus og Zero. I februar varslet kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell en forsterket innsats mot mobbing med en økning i bevilgningene fra syv til fjorten millioner. Professor Erling Roland og forsker Dan Olweus som har vært med å utvikle henholdsvis antimobbeprogrammet Zero og Olweus, gikk begge hardt ut i både Aftenposten og Vårt Land mot den tydelige svikten i antimobbearbeidet på norske skoler.

– Det kan virke som om norske skoler og lærere nå er så fokusert på kunnskap og læring, at mobbeproblematikken er skjøvet til side, sa Olweus til Aftenposten.

Han får støtte av professor Erling Roland.

– Fokus på kunnskap gir i seg selv ikke mer mobbing og dårligere trivsel, kanskje tvert imot. Men et slikt fokus, og mye byråkrati rundt det, kan ta oppmerksomheten bort fra myke verdier, og det tror jeg har skjedd, sier Roland til Utdanning.

Han er ikke så imponert over regjeringens "dobling av bevilgninger".

– Det regnestykket er en tilsnikelse, fordi 14 millioner brukes til "Program for inkluderende lærings- og oppvekstmiljø". Spesifikt arbeid mot mobbing er en kun ett element i dette programmet. I realiteten er kanskje derfor spesifikt antimobbearbeid i regi av staten heller redusert enn økt, sier Roland.

– Resultatpress

Christine Hope i Redd Barna mener det sentrale fokuset på testing har gjort at lærerne og skolene blir så presset på tid at de ikke lenger har mulighet til å drive særlig mye arbeid med verdier og utviklingen av hele mennesket, slik det er beskrevet i læreplanens generelle del. Hun tror lærerne ønsker å ha fokus også på dette, men at de rett og slett blir fratatt tid og mulighet til å prioritere det, fordi de har slikt press på å levere resultater i basisfagene.

– Det bekymrer oss. Vi ser at mobbetallene øker. Kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet anbefaler antimobbeprogrammer, men hovedfokus ender allikevel opp på tester. Man snakker om at verdiarbeid og elevmedvirkning er viktig, og det brukes mange fine ord, men det følges ikke konkret opp i de enkelte fagplanene. Og det er disse som styrer lærerne, sier Hope.

– Må inn i lokale fagplaner

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at av anmeldte bekymringssaker om vold og overgrep mot barn, er det kun elleve prosent som meldes fra skoler.

– Det er et lavt tall. Vi trenger en skole hvor lærerne har tid og rom til å se hele barnet. Jeg er enig i at det er viktig å måle og dokumentere resultater for å vise at læringsarbeidet fungerer, men det må balanseres. Hvis man også ønsker å vektlegge arbeid mot mobbing og for trivsel, og å avdekke de tilfellene der barn ikke har det bra hjemme, så må man tydeliggjøre i de lokale fagplanene at dette arbeidet er like viktig som matte og norsk, sier Hope. 

Les også disse sakene:

EU vil ha mer samarbeid om utdanning
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20155.aspx

– La elever vurdere seg selv og andre
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20153.aspx

Elev stanset salg av gymnas
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20154.aspx

Sykepleier og lærer er de viktigste yrkene i det norske samfunnet
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20135.aspx

1 av 3 minoritetselever får ikke vitnemål
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20139.aspx

Slik gikk det da Tora Aasland tok lærer-testen
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20149.aspx