Lærere skårer høyt hos folk

Sykepleier og lærer er de viktigste yrkene i det norske samfunnet, ifølge en undersøkelse gjort for Kunnskapsdepartementet.

I undersøkelsen kommer de klassiske velferdsyrkene høyt opp.

Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på vegne av Kunnskapsdepartementet og sammenligner hvor viktig folk mener ulike yrker vil være for det norske samfunnet i årene som kommer.

Mer til dem som passer pengene våre

Det er jobber innen helse og skole som skårer høyest når folk skal rangere de viktigste yrkene i samfunnet. Det er imidlertid oppsiktsvekkende at mange av yrkene med høy viktighetsgrad har lav status.

Kunnskapsminister og SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, innrømmer at det er paradoksalt.

– Jeg synes det er et paradoks at det lønnes så mye mer å passe på pengene våre enn ungene våre. Folk er enige i at de som jobber med helse og omsorg, og de som jobber med kunnskap gjør de viktigste jobbene, sier han til NRK.

Folk er bedt om å nevne hva som er de tre viktigste av følgende ti yrker.

  • Sykepleier 82 prosent
  • Lærer 77 prosent
  • Lege 76 prosent
  • Politi 70 prosent
  • Ingeniør 59 prosent
  • Håndverker 42 prosent
  • Saksbehandler i offentlig sektor 32 prosent
  • Advokat 26 prosent
  • Butikkmedarbeider 20 prosent
  • Journalist 20 prosent

– Likelønnspott ikke nok

Solhjell sier at undersøkelsen skal brukes som argument for en likelønnspott som skal løfte de tradisjonelle kvinneyrkene.

– Vi må sette av en pott så vi kan få opp lønnsnivået i de sektorene. Det er også viktig for å rekruttere flere folk, sier han.

Leder i Unio, Anders Folkestad, tror folk setter pris på de yrkene som man møter i hverdagen. Han mener at en likelønnspott ikke er nok.

– Vi trenger en holdningsendring i forhold til å verdsette utdanning, sier Folkestad.

– Ikke overrasket

Arbeidslivsforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet sier til Dagbladet at han ikke er overrasket over folks valg.

– Det skal ikke så mye fantasi til for å se at det vil være behov for disse ytelsene. De aller fleste kjenner til befolkningsutviklingen og vet at de vil bli flere eldre og dermed større behov for helsevesenet. Samtidig innser folk at vi lever i et utdanningssamfunn, sier Salomon.