Anine Kierulf delte ut Fritt Ords honnør til Simon Malkenes

- Malkenes har lenge fremstått som en av de tydeligste stemmene i ordskiftet om utviklingstrekk i skolen. I debatter har han tidvis stått alene - også mot ganske sterke motstemmer - helt opp til statsrådsnivå. Men han har gjennomgående talt på vegne av mange, sa styremedlem i Fritt Ord, Anine Kierulf, i sin tale til prisvinneren.

Simon Malkenes er født i Florø i 1973. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo med hovedfag i litteraturvitenskap. Etter eget utsagn snublet han inn i læreryrket, ble senere lektor og har siden 2003 jobbet på Ulsrud videregående skole i Oslo. Han er også forfatter av bøkene «Ta grep», «Klasselæring i praksis» og «Bak fasaden i Osloskolen».

Fritt Ords honnør deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Til de inviterte gjestene sa Kierulf at de kjenner Malkenes-saken, hans systemkritikk og hans haiku-beskrivelse av noen av Oslo-skolens nedsider, framført på Dagsnytt Atten i mars.

- Honnøren som ble delt ut i dag, er aktualisert av denne kritikken. Men den beror også på Malkenes langvarige og tidvis skarpe skolepolitiske engasjement for en bedre skole og for bedre læringsmuligheter for elevene - særlig de mest sårbare og utsatte, sa hun. Kierulf jobber til daglig ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

 - Det krever mot å hevde det man selv mener er riktig mot autoritetene, sa hun.

De mange reaksjonene etter Dagsnytt Atten har skapt en omfattende diskusjon i politiske miljøer, i Osloskolen, i andre skoler og blant folk flest. I et opprop i Dagsavisen 11. mai, skrev 363 lærere i Osloskolen at lærere må kunne påpeke sider ved skolesystemet uten frykt for represalier. De fikk følge, noen dager senere av 71 Bærumslærere.

- Disse lærerne hadde neppe skrevet dette om de ikke følte på den frykten, sa Kierulf.

Viste til skrekkeksempler på kommunikasjonsstrategier

- En side ved den omfattende og tiltagende omdømmetenkningen som brer om seg i offentlig sektor, er at kritikk, motstemmer og uenighet i mindre grad fremmes skriftlig, sa Kierulf.

At skolene konkurrerer om elevene har en disiplinerende effekt på de ansatte. Blir det for mye fokus på det som ikke fungerer, rammes skolens attraktivitet, omdømme og markedsverdi.

Kierulf viste til at man de siste årene har sett skrekkeksempler på kommunikasjonsstrategier i Osloskolen som pålegger framsnakking. Hun siterte fra Haugerud skoles reglement, som i 2015 ble kjent i media. Der heter det blant annet «Utad står du fjellstøtt på det vi er enig om» og «vil du påvirke gjør du det gjennom stemmeseddelen».

- Gjenklangen av 1930-tallets demokratiske sentralisme er påtrengende, sa Kierulf. Hun siterte også hva stortingsrepresentant Finn Moe (Ap) sa i 1934: «Over alt offentlig skal vårt parti og dets menn omtales med den største begeistring».

Sitatene førte til latter i salen.

Malkenes saken har ført til åpne møter om ytringskultur

- Uansett hvilke gode hensikter som ligger bak denne typen tenkning, denne type styring av offentlig ansattes meninger og ytringer undergraver ikke bare den enkeltes ytringsfrihet - og vår mulighet til å høre hva de har å si - de er rett og slett uforenlige med et reelt demokrati.

Malkenes-saken har også ført til to åpne møter i rådhuset i Oslo om ytringskultur.

- Jeg tror det nå bare er de aller mest ihuga promotørene av Osloskolens fortreffelighet som hevder at noen fryktkultur neppe finnes fordi den ikke er dokumentert. Det er vanskelig å dokumentere ukultur. Men en rekke urovekkende undersøkelser, både fra Oslo redaktørforening og Norsk lektorlag bekrefter både tidligere funn og at den finnes.

De av oss som har fulgt en utvikling på ytringsfrihetsfeltet, den om vern av varslere, vi har vært fortvilet over hvor lang tid det har tatt for offentlige myndigheter å gjøre noe for varslerne. Også her er det all grunn til å være på vakt over for «ikke dokumentert»-argumentet.

Malkenes har tatt opp klassehverdagen til sårbare elever

Malkenes mener at inntaks- og finansieringssystemet i Oslo-skolen fører til «vinner- og taper-skoler» Han har selv valgt å jobbe ved en av «taperskolene». Det var klassehverdagen her blant krevende og sårbare elever som sliter faglig, som opplever uro hjemme og som kan ha dårligere forutsetninger for å lære som Malkenes ville varsle om.

- Etter opplæringsloven har lærere en aktivitets- og varslingsplikt hvis elevene har et dårlig læringsmiljø. Det var skolepolitikkens urettferdige og læringsødeleggende virkninger på elevene Malkenes ville diskutere, sa Kierulf og fortsatte:

- Men den debatten ble raskt overskygget. Først av at enkelte av hans elever følte seg krenket. Ikke av de uholdbare forholdene i klasserommet og ikke av sine medelevers læringshemmende opptreden, men av at Malkenes sa fra om det offentlig.

- Deretter av måten hans skole håndterte denne læringsopplevelsen på gjennom bruk av opplæringslovens nye kapitel 9a, en lov vedtatt med det prisverdige formål å hindre mobbing, men helt uten blikk for hvordan regelen som skulle sikre dette, også ville skape betydelige ytringsfrihetsutfordringer.

- Å bli beskyldt for å krenke elever må være noe av det aller verste en dedikert lærer kan bli utsatt for.

Og endelig om ytringskulturen i Osloskolen spesielt og for lærere generelt. Som ett eksempel, nok et eksempel, må vi dessverre si, på ytringsutfordringene i offentlig sektor. Problematikken er velkjent for oss i Fritt Ord. Dette er beskrevet i bekymringsmeldinger fra forskningsmiljøer, og er jevnlig gjenstand for kritikk hos Sivilombudsmannen.

Mangel på ytringsforståelse

Både spørsmålet om hva en krenkelse egentlig er, rettslig og moralsk, og hvilke utfordringer det nye kapitel 9a kan medføre, og den større debatten om ytringskultur i det offentlige, er såkalte metadebatter. Den første berører tolkning av subjektive følelser.

For hva en ytrers intensjon er - på den ene siden - og hva en mottakers opplevelse er – på den andre siden – er selvsagt ikke sammenfallende. Dette er vi avhengige av å skjønne, hvis vi skal klare å kommunisere med hverandre. Dette viser hvor bred og sammenfallende vår manglende ytringsforståelse er.

Ingen tenkte på ytringsfrihet da lovendringen ble vedtatt

Kierulf pekte på at ingen kom på at det å lage et intrikat regelverk mot mobbing, kunne ha noe med ytringsfrihet å gjøre.

- Hint, det hender at mobbing skjer via ytringer. Det oppsiktsvekkende at ingen av de offentlige utrederne, ingen av stortingsrepresentantene og ingen i departementene tenkte på at lovendringen kunne ha noe med ytringsfrihet å gjøre. Man kan bli litt matt av metadebatter, men de kan – som i denne saken viser – vise seg å bli viktige i seg selv, sa hun.

- Nettopp fordi vi ikke vet hvilke ytringer som er viktige eller nødvendige, så bør vi være åpne for at de kan være det. For selv om de «ikke er til å kjenne seg igjen i» framstår som «svartmaling» eller kan mistenkes for å være tuftet på «en agenda» som vi ikke liker, så bør vi vedvarende ønske at mangfold av dem velkommen. «Han burde framsatt kritikken på en litt annen måte,» kan vi tenke. Men det er det ikke sikkert vi har rett i, understreket Kierulf.

Ytringer som overrasker eller som virker forstyrrende, kan faktisk være av det gode nettopp fordi de framkaller følelser og kanskje får oss til å rynke brynene. Det er da det er viktig å si imot, slik Malkenes’ elever gjorde.

Det er denne dynamikken vi beskytter ytringsfrihetens så sterkt for å framelske.

Et rørende lærerideal

Om lærergjerningen uttrykte Malkens i et portrett nylig: - Du blir utfordret på dine egne holdninger, for noen oppfører seg på et vis som gjør at du kanskje ikke liker dem. Men på en eller annen måte må du finne en måte å bli glad i alle ungene på. Det er et rørende lærerideal.

Fritt ords formål er å stimulere til debatt og den uredde bruk av den frie ytring. Også i borgergjerningen blir du utfordret på dine holdninger. For noen oppfører seg og ytrer seg på et vis som gjør at du kanskje ikke liker dem. Du blir kanskje helt oppgitt av de ideene de framlegger. Men på en eller annen måte må du finne en måte å forholde deg til alle borgerne på likevel. Gjerne med å si dem imot. Du trenger ikke bli glad i dem, men du må forholde deg til dem. Det er dette som er ytringsfrihetens kjerne enten du er lærer, elev, skoleleder eller bare vanlig borger.